Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Kronikker og innlegg Aldri retur til tortur

Aldri retur til tortur

Terje Sjeggestad

Felles ønske. Tross uenighet fra tid til annen har Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) og Utlendingsnemnda (UNE) det til felles at vi ønsker å ivareta rettssikkerheten til asylsøkere. Men når Rune Berglund Steen i NOAS kritiserer utlendingsmyndighetene (Aftenpostens kronikk 28. april), kommer han i skade for ukritisk å fremstille asylsøkeres historier som objektive fakta og gjengi UNEs ofte omfattende vurderinger og begrunnelser på en mildt sagt lite fyllestgjørende måte. Da alle søkerne som er omtalt i kronikken har saken til ny prøving i UNE, går jeg likevel ikke inn på enkeltheter.

Klinten fra hveten.

Mens UNE av Stortinget har fått rollen som vaktbikkje mot feil i vedtak fra Utlendingsdirektoratet (UDI), har NOAS valgt å være vaktbikkje overfor både UDI og UNE. Men for UNE ligger det i oppdraget også å "skille klinten fra hveten", slik at den som skal ha rett, får rett, og at den som ikke oppfyller lovens vilkår sendes hjem.

Det viktigste å vurdere i enhver asylsak er spørsmålet om asylsøkeren ved retur til hjemlandet vil kunne bli utsatt for forfølgelse. Er det tilfelle, skal asylsøkeren gis asyl.

Mange asylsaker er svært komplekse - faktisk og juridisk. Det sentrale spørsmålet er altså frEmtidsrettet: Står asylsøkeren i fare for forfølgelse ved retur til hjemlandet? Men ved denne vurderingen kan det også være av betydning om det før asylsøkeren forlot hjemlandet, fant sted aktivitet, overgrep eller annet som kan indikere frEmtidig forfølgelse.

Egen forklaring.

Utgangspunktet for vurderingene er asylsøkerens egen forklaring. I mange tilfeller legges den til grunn for asylvedtaket. Men erfaring viser at mange asylsøkere forteller historier som er tilpasset ønsket om å få asyl i Norge. Da blir det viktig å sammenholde forklaringene med myndighetenes omfattende kunnskap om de politiske og menneskerettslige forholdene i hjemlandet og å sjekke asylsøkerens opplysninger i Norge eller hjemlandet.

Asylsøkere som tilbake i tid har vært utsatt for tortur, kan bli sendt til hjemlandet hvis utlendingsmyndighetene er trygge på at de ikke står i fare for tilsvarende eller andre former for forfølgelse. Flyktningkonvensjonen skal gi beskyttelse mot fremtidige overgrep, og ikke kompensere for tidligere overgrep.

Situasjonen i Etiopia har vært, og er, bekymringsfull. Den tilsier forsiktighet i behandlingen av sakene, og en grundig, individuell behandling. Mange etiopiere innvilges opphold i Norge; 95 i fjor. UNE fortsetter å følge nøye med på utviklingen i Etiopia.

Og overordnet alle andre hensyn er altså at ingen skal returneres til forfølgelse.

Publisert i Aftenposten 10.05.2006

Les også: Retten til vern som flyktning, Retten til vern mot retur