Gå direkte til innhold
Profilelement
Startsiden Spørsmål og svar

Spørsmål og svar

1. UNE og UDI – hva er forskjellen

Utlendingsnemnda (UNE) er en klageinstans. Dette innebærer at det kun er saker som først er behandlet av Utlendingsdirektoratet (UDI), som kan behandles av UNE.

UDI er den instansen som får inn søknader og meldinger om tillatelser og rettigheter for utlendinger. Dersom UDI avslår slike søknader og meldinger, kan dette påklages. Dersom UDI etter å ha behandlet klagen ikke omgjør vedtaket sitt, sendes saken videre til UNE for klagebehandling og endelig avgjørelse.

2. Hvorda søker jeg om beskyttelse/ oppholdstillatelse?

Asylsøknad: Ved ankomst Norge skal du registrere seg hos politiet som asylsøker.

Oppholdstillatelser: Alle søknader rettes til UDI.

Det er kun der slike søknader er avslått av UDI og påklaget av deg eller den du har gitt fullmakt, at saken kommer til UNE.

3. Når/hvordan kan jeg klage på avslag fra UDI

Dersom UDI avslår din søknad har du rett til å klage.

Det er den vedtaket retter seg mot, parten, som har klagerett. Dersom vedtaket gjelder deg, har altså du klagerett. Videre har den person som har fullmakt fra deg til å opptre på dine vegne (en fullmektig) klagerett. Klagen må være undertegnet deg eller din fullmektig. 

Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt vedtaket ble mottatt av deg eller av din fullmektig. Klagen må inneholde en redegjørelse for hvilket vedtak det klages over og hvilke feil du mener det er ved vedtaket. Videre bør det opplyses hvorfor de påklagede forholdene er uriktige.

Klagen sendes via politiet til UDI som vurderer om vedtaket skal omgjøres eller endres evt tas til følge. Dersom UDI kommer til at klagen ikke skal tas til følge eller bare delvis til følge, oversender UDI klagen til UNE for avgjørelse.

Når klagen er avgjort av UNE, kan vedtaket ikke påklages videre. UNEs vedtak kan imidlertid bringes inn for de alminnelige domstoler for rettslig prøving.

4. Advokatbistand

Alle klagere har rett til å la seg bistå av en advokat eller annen representant på ethvert trinn av klagesaken. Du avgjør selv hvem som skal representere deg.

Personer fra humanitære organisasjoner og andre kan også opptre som representant for deg. Overfor forvaltningen kan du imidlertid bare benytte én fullmektig. Du kan altså ikke samtidig la deg bistå rettslig av både en advokat og en annen representant i forbindelse med klagesaken.

Dersom du har søkt om beskyttelse og fått avslag, får du tildelt en advokat som kan hjelpe deg. Advokaten er din medhjelper og skal være bindeledd mellom deg og norske myndigheter. Advokaten skal passe på tidsfrister og se til at klagesaken din blir riktig behandlet.

Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v.

5. Saksbehandlingstid

Les mer om Saksbehandlingstider.

6. Kan jeg snakke med saksbehandler?

Hvis du har en sak om beskyttelse til behandling, kan du få snakke med saksbehandler, med mindre spørsmålet kan besvares av sentralbordet eller andre. Det samme gjelder spørsmål til saker vedrørende reisedokumenter. For å få opplysninger, må du ha skriftlig fullmakt hvis det ikke gjelder din egen sak. Det siste gjelder ikke den som er advokat i saken.

Har du en annen type sak i UNE, som for eksempel familiegjenforening, besvares dine spørsmål av sentralbordet eller andre fra UNEs serviceseksjon. Hvis du har nye opplysninger som kan ha betydning for saken, er det viktig at du gir disse opplysningene skriftlig til UNE.

7. Hva slags informasjon kan jeg få i publikumstjenesten?

UNE har en publikumstjeneste hvor du kan møte personlig og få opplysninger om din egen sak. I publikumstjenesten får du snakke med personer som jobber i UNE. De er ikke saksbehandlere, men servicemedarbeidere.

Åpningstider

Mandag - Torsdag: 12.00 -14.00
Fredag: Stengt

I publikumstjenesten kan du få vite om saken din har kommet til UNE. Du kan også få vite når saken kom til UNE og hva som er normal saksbehandlingstid. Du kan dermed ikke få svar på når saken din er forventet ferdig behandlet. Siden saksbehandlingstiden vil variere noe fra sak til sak, er det dessverre ikke mulig å oppgi eksakt dato for når en sak vil være ferdig behandlet.

I publikumstjenesten kan du også levere dokumenter som du tidligere ikke har lagt fram. Den personen du snakker med kan også bringe informasjonen du gir videre til saksbehandler. Men saksbehandlingen i UNE bygger hovedsaklig på skriftlighet. Det er derfor viktig at opplysninger som du mener vil ha betydning for din sak, blir levert i skriftlig form til UNE.

Mye av de samme opplysningene som du kan få i publikumstjenesten, kan du også få ved å ringe sentralbordet.

8. Kan UNE gi midlertidig arbeidstillatelse?

Nei, UNE har ikke anledning til å gi deg midlertidig arbeidstillatelse. Det er UDI (eventuelt politiet) som tar stilling til dette.

Hvis du vil jobbe mens du har en søknad om beskyttelse til behandling, kan du på visse vilkår få en midlertidig arbeidstillatelse. Det kreves blant annet at asylintervju er gjennomført, at du har dokumentert din identitet og at du er over 18 år. Det er viktig at du sier fra under asylintervjuet om du ønsker en midlertidig arbeidstillatelse, ellers må du søke eller be om dette skriftlig overfor UDI. Det er UDI som da vil ta stilling til om du kan gis en slik tillatelse.

Dersom du ønsker midlertidig arbeidstillatelse etter at saken har kommet til UNE, må du søke om dette gjennom politiet. Det er UDI eller politiet som behandler denne søknaden. Hvis denne søknaden blir avslått, kan du ikke klage på dette vedtaket til UNE.

Det er bare hvis du har søkt om beskyttelse at du kan få midlertidig arbeidstillatelse. Har du for eksempel søkt om familiegjenforening kan du ikke gis slik tillatelse. Men har du søkt om arbeidstillatelse og fulgt de ordinære saksbehandlingsprosedyrer, kan du på gitte vilkår gis en foreløpig tillatelse. Slik tillatelse gis normalt bare om det er sannsynlig at søknaden vil bli innvilget. Du må uttrykkelig anmode om en slik tillatelse. Det er da politiet og/eller UDI som vil ta stilling til anmodningen. UNE har ikke anledning til å innvilge en foreløpig tillatelse, og du kan heller ikke klage på den avgjørelsen du får av politiet/UDI.

9. Jeg har fått utsatt iverksetting, hva innebærer det for meg?

Hvis UDI har samtykket i utsatt iverksetting, så kan du oppholde deg i Norge mens klagesaken er til behandling i UNE. Denne utsettelsen gjelder frem til UNE har truffet endelig vedtak i saken. Hva som skjer etter dette avhenger av resultatet i UNEs vedtak. Hvis UNE tar klagen til følge, vil du bli gitt en eller annen form for tillatelse. Tar ikke UNE klagen til følge, plikter du i utgangspunktet å forlate Norge når du har blitt underrettet om vedtaket. Du kan lese mer om returstøtte her på UDIs nettsider. og hos International Organization for migration (IOM).

Dersom du har søkt om beskyttelse og du er innvilget midlertidig arbeidstillatelse, vil utsatt iverksetting innebære at den midlertidig arbeidstillatelsen gjelder frem til UNE har behandlet saken.

I andre saker kommer det an på om du har hatt oppholdstillatelse fra før og om denne innbar rett til å arbeide. Det kommer også an på hva som konkret står i beslutningen fra UNE. Hvis du ikke har en tillatelse fra før, vil du ikke ha rett til å arbeide selv om du får utsatt iverksetting.

10. Kan frivillige organisasjoner hjelpe meg med saken?

Det finnes flere frivillige og ideelle organisasjoner som kan bistå deg med saken. Nedenfor følger en kort presentasjon og lenker til noen av disse organisasjonene.

Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) bistår primært i asylsaker og kan gi generell informasjon om blant annet søknadsprosedyren og vilkårene for asyl. I tillegg kan NOAS gi fri rettshjelp i asylsaker.

Jusstudentens rettsinformasjon (Juss-Buss) drives av jusstudenter ved Universitetet i Oslo og kan bistå i andre saker enn asyl, deriblant ved familiegjenforening. Det finnes også en rekke andre studentorganisasjoner som kan yte tilsvarende hjelp; Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Jussformidlingen i Bergen,Jusshjelpa i Nord Norge, og Jusshjelpa i Midt-Norge.

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) er en frivillig og uavhengig organisasjon som kan hjelpe innvandrere og flyktninger med informasjon og problemløsning. De kan også henvise deg til andre instanser som kan bistå.

Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering (OMOD) er en frivillig organisasjon som arbeider med likestilling, integrering og likeverdige offentlige tjenester for etniske minoriteter i Norge. 

MIRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner (MIRA-senteret) kan blant annet bistå med hjelp og veiledning innen juridiske spørsmål.

Sist oppdatert 20.10.15