Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Andre artikler Den verdifulle spennvidden

Den verdifulle spennvidden

Dyktige jurister er helt nødvendig for at Utlendingsnemnda (UNE) skal kunne ivareta rettssikkerheten og foreta forsvarlig saksbehandling. Men mange enkeltsaker og saksporteføljer har innhold som tilsier at juristene ikke bør overlates til seg selv. Nemndmedlemmer som er lekfolk gir viktige bidrag i nemndmøtene. Og dyktige fagfolk med andre utdannings-bakgrunner gir nødvendig helhet og spennvidde til UNEs sekretariat.

Det er særlig til forberedelse av asylsaker UNE har erfaring for at medarbeidere med en del andre typer høyere akademisk utdanning bringer inn viktige perspektiver og kunnskap.

Asylsaker handler som andre utlendingssaker om jus, og de handler framfor alt om forfølgelsesfare og beskyttelsesbehov. Den beste forståelsen av hva klagere eventuelt risikerer ved retur, oppstår i et miljø med bred kompetanse. I UNEs juridiske seksjoner finnes statsvitere, antropologer, religionshistorikere og diverse andre fagfolk med utdanning på master-nivå. Mange av dem har i studietiden fordypet seg i svært relevante temaer som menneskerettigheter og folkerett, og det er ikke uvanlig med lengre utenlandsopphold i erfaringsbakgrunnen. Felles for dem alle er utdanning som sikrer det analytiske nivå UNE trenger i sin saksbehandling.

Dynamisk verksted

Det skjer noe når man bringer sammen ulike utdanningsbakgrunner og ulik erfaring, hvor flinke folk får bryne sine innfallsvinkler og synspunkter på hverandre. UNE har erfaring for at den dynamikk dette gir er til beste for alle. Det gir utvikling til organisasjonen og medarbeiderne, man lærer mer, får stadig noe nytt å tenke på og risikerer i mindre grad ensretting og vanetenkning.

I behandlingen av utlendingssaker er det to grunnpilarer av kunnskap, og det er jus og landinformasjon. Til den direkte innhentingen og systematiseringen av landinformasjon får UNE helt nødvendige bidrag fra Landinfo (utlendingsforvaltningens felles enhet for landinformasjon, se www.landinfo.no). Men landinformasjonen skal ses i sammenheng med jussen, og begge deler skal anvendes på omstendighetene i den enkelte sak. Den oppgaven og det ansvaret er UNEs.

Hvorfor sier noen det de gjør? Hvilke tanker og motiver ligger bak? Hva er sant, hva er kanskje sant, og hva kan ikke stemme? Hvordan tilnærmer vi oss helt fremmedartede problemstillinger fra land som har lite til felles med Norge? Slike og mange andre spørsmål må stilles. Behovet for å lufte noe med en kollega er ofte til stede, og andre utdanningsbakgrunner kan bedre enn jus gi forutsetninger for innsiktsfulle svar.

Gjensidig læring


På sine egne fagfelt er UNEs saksbehandlere allerede på et solid faglig nivå i det de rekrutteres. Og så begynner den viktige læringen gjennom samarbeid, arbeidsmiljø, fellesskap, kolleger, kurs, eventuelle tjenestereiser og det daglige arbeidet med sakene. Erfarne UNE-medarbeidere ender opp med dybdekunnskap utenfor egen opprinnelig fagkrets. Jurister tilegner seg detaljert land- og kulturkunnskap. Andre utdanningsbakgrunner lærer seg fagfeltets jus, og mange har mye beslektet metodikk og tankemåte i studiet sitt, som gjør at denne tilegningen går raskt og greit.

Den gjensidige læringen er verdifull og nødvendig. Selv om UNEs medarbeidere praktiserer åpne dører for kolleger med noe å spørre om, skal det behandles mange saker, og selvgående medarbeidere med oversikt og innsikt gir effektiv saksbehandling. Alle saker skal behandles forsvarlig, men det kan variere hvilken grundighet det forsvarlige krever.

Klagetilbøyeligheten er i flere sakstyper nesten hundre prosent. UNE får hele spekteret av saker fra der det er åpenbart at UDIs vedtak skal opprettholdes til kompliserte saker med atskillige tvilsspørsmål og vanskelige vurderingstemaer.
De opplagte sakene involverer gjerne bare to personer, det vil si saksbehandleren og deretter en nemndleder eller annenhåndsbehandler. I den andre enden av tidsskalaen er det saker hvor saksbehandler drøfter med kolleger, innhenter uttalelser og dokumentasjon fra eksterne, får verifisert opplysninger i opprinnelses-landet og forbereder for nemndmøtebehandling.

Kan ikke dekke alt


Jurister og medarbeidere med andre utdanningsbakgrunner utfyller hverandre godt i den totale miksen UNE trenger av kompetanse. Det er likevel ikke all kompetanse UNE etterspør i rekruttering av egne medarbeidere. Noe trenger vi ikke etterspørre spesielt siden kompetansen uansett viser seg å komme på plass. Dessuten tilkommer bidrag fra eksterne med kunnsaper på sine områder.

UNE søker for eksempel ikke spesielt etter språkkunnskaper. Det er selvfølgelig positivt når det kommer inn medarbeidere som kan språk ut over det vanlige, og erfaringsmessig får vi inn nødvendige språkkunnskaper i kollegiet. Internasjonale rapporter og dokumentasjon er oftest tilgjengelig på engelsk, og utover dette gjerne på de andre store verdensspråkene. Kommunikasjon med kilder i opprinnelsesland skjer oftest ved hjelp av utenriksstasjonene, og i nemndmøtene deltar innleide tolker.

UNE holder seg ikke med for eksempel medisinskfaglig ekspertise til vurdering av innsendte attester eller erklæringer fra behandlere eller andre fagfolk. UNE overprøver ikke det helsefaglige innholdet i lege- eller psykologerklæringer. Men det er UNEs rolle å vurdere om de dokumenterte helseopplysningene, sett opp mot regelverket og andre opplysninger i saken, tilsier at UDIs avslag endres. Om dette har UNE skrevet artikler i tidligere årbøker og medisinske fagtidsskrift, og det er etablert en felles forståelse med overordnede helsemyndigheter om hva skal være rollene til henholdsvis helsepersonell og utlendingsforvaltning.

Artikkelen er hentet fra UNEs Årbok 2008, publisert 17.06.2009