Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Andre artikler Etter endelig avslag

Etter endelig avslag

Den som både har fått avslag i førsteinstansen UDI og deretter i klageinstansen UNE, har et endelig avslag i forvaltningslovens forstand. Dette innebærer at man har plikt til å innrette seg etter vedtaket, og i asylsaker vil dette normalt bety å forlate riket. Men det finnes ytterligere rettssikkerhetsmekanismer som i enkelte tilfeller medfører at endelige avslag likevel kan bli omgjort, slik at utlendingen får bli eller komme.

Avgjørelsene i utlendingssaker er oftest svært inngripende og viktige for den enkelte, og ansvaret er stort for de myndighetsorganer som håndterer dem. Det må for eksempel ikke forekomme, heller ikke som noe sjeldent unntak, at noen sendes tilbake til forfølgelse. Hvis nye opplysninger eller nye omstendigheter endrer sakens innhold i avgjørende grad, vil tidligere vedtak kunne bli endret av UNE selv. Det finnes også andre organer som for enkelte spørsmål vil kunne overprøve UNEs vedtak.

Omgjøringsanmodninger

En omgjøringsanmodning, etter at en klage ikke er tatt tilfølge, er å forstå som et brev til UNE hvor man spør: «Kan dere ikke ombestemme dere?» Det er innholdet i en slik anmodning som avgjør om det kan bli aktuelt å endre tidligere vedtak. Nye opplysninger, ny dokumentasjon, nye omstendigheter – i det hele tatt handler det om hvorvidt noe bør vurderes som ikke har vært vurdert tidligere.

Det er ingen formelle grenser knyttet til antallet omgjøringsanmodninger man kan sende inn, og alle blir lest og vurdert. Men for en del klagere, særlig de som befinner seg i utlandet, vil det være mer relevant med en ny søknad til UDI enn med en omgjøringsanmodning til UNE. I slike tilfeller, enten det gjelder klagere som har vært i utlandet hele tiden eller tidligere asylsøkere som er tilbake i hjemlandet, vil svaret fra UNE kunne være at omgjøringsanmodningen avvises uten realitetsbehandling.

Sivilombudsmannen

Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Sivilombudsmannen, undersøker klager over påståtte feil gjort av offentlig forvaltning. Også i utlendingssaker kan Sivilombudsmannen være en aktuell klageinstans etter endelig avslag, og dette er særlig aktuelt for den som mener UNE har begått saksbehandlingsfeil, enten i den enkelte sak eller som følge av faste rutiner klageren mener ikke er holdbare.

Sivilombudsmannen har gjennom årene undersøkt og vurdert en rekke enkeltheter ved UNEs virksomhet, knyttet til prosedyrer, utredningsplikt, partsoffentlighet og saksbehandlingstider. Det største og vedvarende problemet har vært knyttet til UNEs manglende evne til å gi presise meldinger om forventet saksbehandlingstid, et område vi er blitt bedre på, men hvor det er vanskelig å bli gode nok. Derimot er det svært sjelden Sivilombudsmannen har hatt kritiske merknader som går inn på utfallet av sakene.

Nasjonale domstoler

Etter endelig avslag i UNE, det vil si et endelig avslag i forvaltningslovens forstand, er det mulig å saksøke staten ved UNE med påstand om at domstolen skal kjenne UNEs vedtak ugyldig. For at vedtaket skal kjennes ugyldig må retten komme til at vedtaket er beheftet med saksbehandlingsfeil, at resultatet er sterkt urimelig, at det foreligger usaklig forskjellsbehandling, eller at vedtaket er vilkårlig eller uforholdsmessig.

Det er Regjeringsadvokaten, eller eventuelt et advokatfirma som jobber på oppdrag for Regjeringsadvokaten, som fører saker for UNE i retten. Staten har blitt frifunnet i de aller fleste slike rettssaker.

Den som ikke får medhold i en rettssak i lavere rettsinstans, har anledning til å anke. UNE og Regjeringsadvokaten vurderer ankespørsmålet i samarbeid når det er saksøker som får medhold. Motivet for en eventuell anke fra statens side vil kunne være knyttet til betydningen for etterfølgende saker, og derfor hender det at UNE anker ikke først og fremst på grunn av utfallet, men på grunn av premissene. Et eksempel på dette er beskrevet i praksisrapporten om familieinnvandring. Der fastslo Høyesterett, i motsetning til hva lagmannsretten hadde kommet til, at beviskravet i proforma-saker er alminnelig sannsynlighetsovervekt.

Når saker bringes inn for domstolen, kan retten avgjøre saken ut fra omstendighetene på tidspunktet for rettssaken. Det innebærer at retten i enkelte tilfeller kan komme til at UNEs vedtak var gyldig på tidspunktet det ble fattet på, men at saksøker likevel får medhold ut fra etterfølgende dokumentasjon eller omstendigheter.

Internasjonale organer

Det finnes en rekke internasjonale organer som fører tilsyn med at de enkelte land etterlever sine internasjonale konvensjonsforpliktelser. Noen av disse er globale og noen regionale. Noen mottar kun rapporter fra statene, mens andre behandler klager fra individer eller andre stater. Ett av de mest aktuelle internasjonale organene på utlendingsfeltet er Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD). For at EMD skal kunne behandle en sak, gjelder som formelt krav at nasjonale rettsmidler er uttømt, det vil si at det ikke finnes ytterligere klage- eller ankemuligheter i Norge.

Eksempler på andre internasjonale organer som fører tilsyn, er FNs menneskerettighetskomité (HRC), FNs komité mot turtur (CAT) og FNs komité for barns rettigheter (CRC). FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) uttaler seg også om statenes praksis og noen ganger om enkeltsaker.

Utsatt iverksetting

Det kalles «utsatt iverksetting» når man etter endelig avslag får lov til å bli i Norge inntil en omgjøringsanmodning, sak for Sivilombudsmannen eller rettssak er avgjort. Det er ingen automatikk i at det gis utsatt iverksetting, men en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.

Den som ikke har fått beskjed om at det er gitt utsatt iverksetting i påvente av at en omgjøringsanmodning skal behandles, må forholde seg til tidligere avslag, inklusive utreisefrist satt av politiet. Hvis utreisefristen oversittes og det planlegges tvangsmessig retur, sjekker politiet om det er registrert noen ubesvart omgjøringsanmodning i saken, og i så fall kontakter de UNE for å få klarert at klageren kan uttransporteres.

Når noen saksøker staten ved UNE, ber de ofte retten ta stilling til spørsmålet om «midlertidig forføyning», som i så fall innebærer at domstolen setter det endelige avslaget midlertidig til side i påvente av rettssaken. Når domstolen ikke gir saksøker medhold i spørsmålet om midlertidig forføyning, vurderer UNE om det likevel skal gis utsatt iverksetting i påvente av rettssaken. Både for domstolen og UNE er dette konkrete vurderinger hvor spørsmålet om sannsynligheten for at saksøker vinner fram, er av sentral betydning.

Når den internasjonale domstolen EMD tar saker til behandling, hender det noen ganger at den eksplisitt anmoder om at klageren må få bli i Norge inntil en avgjørelse foreligger. Andre ganger anmoder EMD ikke om dette, selv om den tar saken til behandling. Dette kan blant annet ses opp mot hva som er vurderingstemaet i klagen. UNE har ferske eksempler som illustrerer dette, ved at EMD nylig ba om at det ble gitt utsatt iverksetting i påvente av at de behandlet en asylsak, mens de ikke ba om tilsvarende for en utvisningssak.

I asylsaken var vurderingstemaet hvorvidt klageren hadde behov for beskyttelse, mens temaet i utvisningssaken handlet om retten til familieliv. Den sistnevnte saken handlet altså ikke om hvorvidt det kunne være farlig for klageren i hjemlandet, det vil si at det heller ikke var farlig for vedkommende å oppholde seg der mens EMD behandlet saken.
Det å ikke rette seg etter en utreiseplikt, det vil si oversitte en utreisefrist satt av politiet, innebærer at man påbegynner et ulovlig opphold i Norge. Dette kan være et svært uheldig valg. Særlig gjelder dette dersom det av den grunn reises utvisningssak og man blir ilagt et innreiseforbud – permanent eller tidsavgrenset – for brudd på utlendingsloven. Et utvisningsvedtak vil, i motsetning til en avslått asylsøknad, kunne sperre for en etterfølgende tillatelse på nytt grunnlag, i forbindelse med søknad om for eksempel familieinnvandring eller arbeidstillatelse. Et innreiseforbud vil vanligvis også gjelde for andre land i Schengen-samarbeidet.

Økonomiske følger

Å videreføre en utlendingssak etter endelig avslag, kan i enkelte tilfeller bli kostbart. I asylsaker er det for eksempel fri rettshjelp inntil endelig avslag, men ikke for fremming av omgjøringsanmodninger, klager til Sivilombudsmannen eller rettssaker.
Ulovlig opphold i Norge, for eksempel etter oversittet utreisefrist etter endelig avslag i en asylsak, vil kunne medføre at politiet foretar tvangsmessig retur. Utgiftene i forbindelse med denne returen er noe utlendingen selv hefter for, det vil si at vedkommende vil ha et økonomisk krav på seg ved en eventuell senere ny ankomst til Norge.
UNE krever ikke dekning for egne utgifter til saksbehandling av omgjøringsanmodninger eller klager til Sivilombudsmannen. Men dersom en sak bringes inn for retten, vil den tapende part kunne bli dømt til å betale motpartens saksomkostninger. Staten har vunnet de aller fleste sakene som har vært domstolsbehandlet, og det er ganske vanlig at saksøker da blir pålagt å betale statens saksomkostninger.

Artikkelen er hentet fra UNEs Årbok 2006, publisert 22.06.07