Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Andre artikler Klageinstansen Utlendingsnemnda

Klageinstansen Utlendingsnemnda

Utlendingsnemnda (UNE) har siden januar 2001 behandlet klager over avslag gitt av Utlendingsdirektoratet (UDI) etter utlendingsloven. I løpet av disse seks årene har UNE behandlet noe over 72 000 saker.

Fra 1. september 2006 har UNE også behandlet klager over avslag gitt av UDI etter statsborgerloven. Fram til årsskiftet behandlet UNE 154 slike klager.
UNE var fram til årsskiftet 2005/2006 administrativt underlagt Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og deretter Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).

I løpet av sine seks første år har UNE behandlet noe over 72 000 saker fordelt på omkring 47 500 asylsaker og 24 500 andre saker etter utlendingsloven.

Organisering

UNE ledes av en direktør (Terje Sjeggestad) og en assisterende direktør (Siri Johnsen) og har 18 nemndledere og et juridisk sekretariat. I tillegg er det administrative og praktiske støttefunksjoner knyttet til IT, økonomi, personal, informasjon, publikumsservice og kontorfunksjoner, herunder innkalling av nemndmedlemmer, klagere, advokater, tolker og andre som skal delta under nemndmøtebehandling.

I likhet med direktøren må UNEs nemndledere fylle kravene til dommere, og de ansettes på åremål. Tidligere ble nemndlederne oppnevnt for fire år med mulighet for gjenoppnevning for en påfølgende fireårsperiode, men dette er endret slik at de oppnevnes for åtte år uten mulighet for gjenoppnevning. Direktøren oppnevnes for seks år, med mulighet for én gjenoppnevning.

UNE har ca. 250 nemndmedlemmer som er lekfolk. De er ikke ansatt, men utøver verv i UNE, og kalles inn etter behov. Vervet kan sammenliknes med å være meddommer i en domstol. Halvparten er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner, den andre halvparten etter forslag fra det departementet som har hovedansvaret for utlendingsforvaltningen (p.t. AID), Utenriksdepartementet og Norges Juristforbund. Nemndmedlemmene oppnevnes for fire år og kan gjenoppnevnes én gang.

Sekretariatet forbereder saker for nemndledere og nemndmøter. Saksbehandlerne er fordelt på fem seksjoner – fire seksjoner som behandler asylsaker etter en geografisk inndeling, hvorav én også behandler statsborgersaker, og en seksjon som behandler alle andre sakstyper etter utlendingsloven.

I saker med behov for særlig landkunnskap har UNE tilgang til landrådgivere fra den faglig uavhengige enheten Landinfo, som bidrar med landkunnskap til både UNE, UDI og AID. Landrådgiverne framlegger faktainformasjon og landvurderinger både i sekretariatet, overfor nemndlederne og i nemndmøter, noe som ofte er svært viktig at hensyn til sakenes opplysning. Etter UNEs initiativ ble det opprettet en ny webportal på landinfo.no hvor også partsinteresser og offentligheten kan finne mye av den samme landinformasjonen. Sammen med UNEs praksisbase på une.no og UNEs årlige praksisrapporter er landinfo.no et viktig bidrag til større åpenhet på utlendingsfeltet.

Personal og økonomi

For å sikre korrekt saksbehandling i henhold til utlendingsloven og forvaltningsloven har UNE høy prioritet på kompetanse og kompetanseutvikling.

Det arrangeres ulike kurs relatert til faglige problemstillinger og kurs av mer administrativ art, hvor målet er god faglig kvalitet og god effektivitet. Alle nemndledere og saksbehandlere i sekretariatet gjennomgår kurs i menneskerettigheter (MR), og MR-opplæring inngår som en obligatorisk del i introduksjonsprogrammet for nye medarbeidere. Det er også lagt til rette for at ansatte kan ta relevante spesialkurs ved Universitetet i Oslo.
UNE er en IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv), og sykefraværet har vært lavt; 4,05 prosent i 2006. Blant UNEs ansatte var det 69 prosent kvinner og 31 prosent menn.
UNEs totalforbruk i 2006 var om lag 118 millioner kroner. Til sammenlikning var forbruket i etableringsåret 2001 om lag 60 millioner (se diagram).

Kjerneverdier, evaluering mv.

UNEs kjerneverdier med tilhørende handlingsregler er referert på baksiden av årboka. Disse er etablert gjennom en bred prosess med bidrag fra alle ansatte og er retningsgivende for hvordan vi skal opptre og fungere både utad og internt.

Artikkelen er hentet fra UNEs Årbok 2006, publisert 18.06.07