Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Andre artikler Kvinner og kjønnsrelatert forfølgelse

Kvinner og kjønnsrelatert forfølgelse

Begrepet «kjønnsrelatert forfølgelse» er et overordnet og generelt begrep. Det at forfølgelsen av en kvinne omtales som «kjønnsrelatert», innebærer konkret at den fremtidige risikoen for mulige overgrep og mulige menneskerettighetsbrudd er knyttet til ett eller flere elementer ved kvinnens kjønn.

Av Jan Olav Barstad og Katrine Kleiven Menzoni, Generell juridisk seksjon, UNE

Denne fremtidige risikoen for overgrep kan være knyttet til kvinnens biologiske kjønn, for eksempel at hun ved retur til hjemlandet frykter å bli kjønnslemlestet. Eller beskyttelsesbehovet kan være knyttet til kvinnens sosiale kjønn, for eksempel ved at hun bryter med sosiale forventninger til påkledning og av den grunn risikerer å bli utsatt for overgrep.

Hvilken betydning slike kjønnsrelaterte forhold får for den enkelte kvinnes beskyttelsesbehov og den individuelle risikoen for overgrep ved retur til hjemlandet må vurderes konkret. Risikoen må blant annet vurderes opp mot kvinnens egne opplysninger og tilgjengelig landinformasjon.

Særskilte behov og utfordringer
Kvinner som søker om asyl på grunnlag av ett eller flere slike kjønnsrelaterte forhold vil gjerne ha særskilte behov og utfordringer ved ulike stadier av asylprosessen. Utlendingsmyndighetene vil på sin side kunne ha spesielle utfordringer ved behandlingen og vurderingen av slike saker.

Generelt er det et mål at alle slike behov og utfordringer skal ivaretas på en god måte i gjeldende regelverk. I tillegg til enkelte bestemmelser i utlendingsloven og tilhørende forskrift, har Justisdepartementet derfor gitt egne retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse. Det er et overordnet politisk mål at regelverket skal være kjønnssensitivt.

UDI og UNE vil ved sin behandling og vurdering av asylsaker anvende dette regelverket og skal således ta hensyn til de særskilte behovene og utfordringene som foreligger i slike saker. Saksbehandlingen er kjønnssensitiv.

Ved behandlingen av den enkelte asylsak foreligger det likevel en rekke utfordringer.

Asylsøkerens behov og utfordringer
Sett fra asylsøkerens og kvinnens ståsted vil det kunne foreligge en rekke forhold som vil kunne påvirke hennes evne og mulighet til å gi en fri og utfyllende forklaring.

Slike forhold vil kunne være årsaken til at kvinnen fremstår usikker og vag i asylintervjuet eller i nemndmøtet. Det kan også være årsaken til at alle relevante opplysninger ikke legges frem ved første mulige anledning og at kvinnen i første omgang har vært tilbakeholden med detaljer om slike sensitive forhold.

Opplysninger om kjønnsrelaterte forhold - for eksempel at en har blitt utsatt for voldtekt i hjemlandet - vil gjerne være svært personlige og sensitive. Kvinnens kultur vil dessuten kunne innebære at det er belagt med skam å forklare seg om dette. Kvinnen vil videre ofte komme fra et land der borgerne generelt sett – og ofte med god grunn – har begrenset tillit til myndighetspersoner.

Andre forhold som for kvinnen kan representere en hindring for å fremlegge nødvendige opplysninger i saken, vil være at hun er traumatisert, eller at hun ved å gi slike opplysninger vil kunne sette seg selv i fare. En kvinne som opplyser å være utnyttet i menneskehandel vil for eksempel av frykt for reaksjoner fra bakmenn velge ikke å gi relevante opplysninger til myndighetene.

Utlendingsmyndighetenes oppgaver og utfordringer
Sett fra utlendingsmyndighetenes ståsted vil det i saker vedrørende kjønnsrelaterte forhold gjerne være utfordrende å vurdere om de fremlagte opplysningene er tilstrekkelig sannsynliggjort. Ofte er kvinnens egne opplysninger ikke underbygget av andre bevis. Kun i noen få tilfeller vil det være mulig å dokumentere opplysninger om tidligere overgrep og årsaken til disse.

Det er derfor også i myndighetenes interesse at kvinnen gis trygge rammer for fritt å kunne fortelle om sin historie og sine opplevelser. Asylsøkeren og utlendingsmyndighetene har således en felles interesse i at asylsaken blir så godt opplyst som mulig før den avgjøres.

Kjønnsrelaterte forhold vil dessuten ofte ha sammenheng med de sosiale og kulturelle forholdene i kvinnens hjemland. For utlendingsmyndighetene vil det derfor i slike saker være viktig å ha god tilgang på detaljert og kvalitetssikret landinformasjon. Kvinnens forklaring vurderes opp mot generell informasjon om kvinners sosiale og humanitære situasjon i hjemlandet.

Kjønnssensitiv saksbehandling
Med utgangspunkt i gjeldende regelverk og praksis – herunder retningslinjene om kjønnsrelatert forfølgelse – vil derfor behandlingen og avgjørelsen av en slik asylsak være tilrettelagt på ulike måter.

Før gjennomføringen av asylintervjuet i UDI gis det informasjon til alle asylsøkere om at kjønnsrelaterte forhold kan gi rett til beskyttelse/asyl i Norge. Asylintervjuet skal tilrettelegges på en måte som sikrer at saken blir best mulig opplyst, blant annet skal kvinner spørres om de ønsker at intervjuer og tolk skal være kvinne.

Det vil som nevnt ovenfor gjerne foreligge en rekke forhold som vil kunne påvirke kvinnens evne og mulighet til å gi en fri og utfyllende forklaring, for eksempel at hun er traumatisert. Slike forhold skal vektlegges ved vurderingen av saken.

Både UDI og UNE mottar detaljert og kvalitetssikret landinformasjon fra Landinfo - en faglig uavhengig enhet som har som oppgave å samle inn og vurdere landinformasjon for utlendingsmyndighetene. UDI og UNE har videre medarbeidere med særskilt faglig ansvar og kompetanse knyttet til kjønnsrelatert forfølgelse.

Ved klagebehandlingen av saker der risikoen for overgrep er knyttet til kjønnsrelaterte forhold, vil saken ofte bli avgjort i nemndmøte der kvinnen gis anledning til å møte personlig med advokat. Dette kan være en forutsetning for å få utredet saken godt nok. I en slik sak blir det vurdert om nemndmøte skal tilrettelegges særskilt, typisk ved at nemndleder, nemndmedlemmer, tolk og saksbehandler er kvinner.

Kvinnens nettverk i Norge
En grunnleggende forutsetning for at en kvinne som har vært utsatt for overgrep skal kunne gi en fri og utfyllende forklaring om tidligere overgrep, er at hun er trygg og at det er etablert et tillitsforhold mellom kvinnen og den som mottar de sensitive opplysningene.

Selv om asylprosessen på flere måter er tilrettelagt for å ivareta slike kvinners særlige behov og utfordringer, vil nok utlendingsmyndighetenes rolle og oppgave i praksis ofte sette visse grenser for hvilket tillitsforhold det er mulig å etablere. Derfor vil det være viktig at andre personer som allerede har etablert et tillitsforhold til kvinnen, forsøker å få henne til å åpne seg og fortelle om alle forhold som vil være av sentral betydning for hennes behov for beskyttelse. Det kan være advokaten, helsepersonell eller andre som står kvinnen nær.

Artikkelen er basert på et innlegg forfatterne holdt under konferansen "Min skam er for stor til å settes ord på" ved Universitetet i Stavanger 23. januar 2015.