Gå direkte til innhold

MUF-saker

I perioden 1998-2000 ankom et stort antall irakiske asylsøkere til Norge. Disse var primært fra det kurdiske selvstyreområdet i Nord-Irak, og i 2000/2001 ble de gitt midlertidige tillatelser for ett år som ikke dannet grunnlag for familiegjenforening eller bosettingstillatelse (MUF-tillatelse). De aller fleste i denne gruppen søkte om fornyelse av tillatelsen, men ordningen med å gi slike MUF-tillatelser var da avviklet. I nesten hele 2003 var utreiseplikten suspendert pga invasjonen av Irak. Fra januar 2004 oppholdt store deler av denne gruppen seg ulovlig i Norge. 

Sommeren 2005 ble det i forskrift gitt en bestemmelse som åpnet for at de kunne gis vanlige arbeidstillatelser. Forutsetning for dette var at de var i heltidsjobb per den 1.4.2005 eller eventuelt den 1.5.2005, og at det ikke var begått kriminelle forhold.

Høsten 2005/vinteren 2006 innvilget UDI arbeidstillatelser til omlag 200 irakere fra det kurdiske selvstyreområdet i Nord-Irak. Tillatelsene ble gitt etter lovens ordinære bestemmelse om sterke menneskelige hensyn og særlig tilknytning til riket, selv om klagerne ikke hadde slikt arbeid som forutsatt i den midlertidige MUF-forskriften. En granskning konkluderte med at UDI i disse sakene hadde bygget på en uriktig forståelse av regelverket og at praksisen til dels var i strid med utlendingsloven og MUF-forskriften. I 2007 ble det gitt en ny forskriftsbestemmelse der det fremgikk at søknaden om fornyelse fra disse 200 personene skulle undergis en ny vurdering etter den vanlige bestemmelsen om sterke menneskelige hensyn og særlig tilknytning til riket.

De klagesakene UNE behandlet i 2008 etter MUF-forskriften kan inndeles i tre kategorier:
• Saker hvor det forelå straffbare forhold/utvisningsgrunner som var til hinder for at tillatelse kunne gis etter MUF-forskriften
• Saker hvor det var søkt om tillatelse eller fornyet tillatelse etter MUF-forskriften på bakgrunn av arbeidsforhold i Norge
• Saker fra de omlag 200 irakerne som ble gitt tillatelser av UDI i 2005/2006 og som nå skulle vurderes på ny
Felles for alle sakene var at de enten primært eller sekundært skulle vurderes etter den vanlige bestemmelsen om sterke menneskelige hensyn og særlig tilknytning til riket, dvs. lovens § 8 annet ledd.

I alt behandlet UNE omlag 140 MUF-saker. I tillegg behandlet UNE omlag 30 saker hvor det var søkt om familiegjenforening med personer som hadde søkt om tillatelse etter MUF-forskriften. Ingen av klagene ble tatt til følge.

Den største andelen av klagesakene som ble behandlet var fra den gruppen på omlag 200 som skulle undergis en ny vurdering av om det forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket. De første seks sakene ble avgjort i nemndmøte uten personlig frammøte hvor nemndlederne sammen med lekfolk gjennom avgjørelsene trakk opp praksis for likeartede saker som skulle avgjøres senere. De resterende ble avgjort av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet. Klagesakene er avgjort i samsvar med gjeldende praksis, og i avgjørelsene er spesielt botiden, betydningen av innrettelse gjennom arbeid og forventningen om fortsatt opphold etter UDIs innvilgelser i 2005/2006 blitt vurdert. Disse forholdene har verken isolert eller samlet medført at UNE mente det forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket som tilsa at tillatelse kunne gis. I to av sakene ble UNE stevnet inn for Oslo tingrett da klagerne mente at vedtakene var ugyldige. Staten v/UNE ble frifunnet i begge sakene da tingretten ikke fant at det forelå ugyldighetsgrunner ved vedtakene.

I de øvrige MUF-sakene var vurderingstemaet noe annerledes, og klagene ble ikke tatt til følge fordi klagerne enten ikke var i arbeid som forutsatt i forskriften eller fordi det forelå straffbare forhold som medførte at tillatelse ikke kunne gis. Også i disse sakene ble det subsidiært vurdert om klagerne kunne gis opphold på humanitært grunnlag, men verken botid, arbeid eller øvrige forhold tilsa at det forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket.

Artikkelen er hentet fra UNEs Årbok 2008, publisert 17.06.2009