Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Andre artikler Nytt i ny utlendingslov

Nytt i ny utlendingslov

1. januar 2010 trådte ny utlendingslov og forskrift i kraft. Fra samme dato ble utlendingsloven av 1988 opphevet.

Hvorfor ny lov?
Etter lovforslaget
Beskyttelse
Anbefalinger fra UNHCR
Identitet
Familieinnvandring

Innføringen av den nye loven har krevd et omfattende arbeid med oppdatering av datasystemer, endring av vedtaksbrev, opplæring av saksbehandlere og informasjon. For den som søker om en tillatelse er likevel den rettslige betydningen av en ny lov det viktigste. De fleste sakene som UNE behandler etter utlendingsloven, gjelder klager over UDIs avslag på søknad om beskyttelse (asyl) og familieinnvandring. I denne artikkelen vil vi redegjøre for noen av de mest sentrale endringene i det nye regelverket vedrørende disse to sakstypene.

Hvorfor ny lov?

Det formelle arbeidet med den nye loven ble igangsatt i desember 2001 da utlendingslovutvalget ble oppnevnt av regjeringen. Utvalgets mandat telte 21 punkter, og omfattet blant annet hensyn til regelforenkling, modernisering og en tydeligere refleksjon i loven av dagens utfordringer på området. Utvalget skulle også ta stilling til hvordan våre internasjonale forpliktelser best kunne gjenspeiles i loven. Utvalget la i oktober 2004 fram sin utredning og forslag til ny utlendingslov ved NOU 2004:20.

Utvalgets forslag ble sendt på offentlig høring. Etter en gjennomgang av høringskommentarer og videre bearbeiding av lovutkastet la regjeringen i juni 2007 fram sitt lovforslag ved Odelstingsproposisjon nr. 75 (2006-2007), vedtatt av Stortinget med noen mindre justeringer i mai 2008.

Da regjeringen la fram sitt lovforslag, uttalte daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen at regjeringen har forpliktet seg til en mer human, solidarisk og rettssikker flyktning- og asylpolitikk og at den nye utlendingsloven styrker og tydeliggjør den enkeltes rettigheter. Det nye regelverket har en større grad av lovregulering enn den tidligere loven, der mer ble regulert gjennom forskriften. Hanssen uttalte at på et felt som berører så mange, er det viktig for den demokratiske legitimiteten at flere av reglene blir vedtatt av Stortinget gjennom loven, og ikke ved forskrift av regjeringen.

Etter lovforslaget

I prosessen fra den nye utlendingsloven ble fremlagt til den trådte i kraft tilkom nye forslag til regelendringer, blant annet i tilknytning til regjeringens tiltak for innstramning i asylpolitikken, der 13 tiltak ble lansert i september 2008 og ytterligere 8 tiltak i juli 2009. Noen av tiltakene førte til regelendringer allerede under den tidligere loven. Forarbeidene til den nye utlendingsloven omfatter videre blant annet Stortingsmelding nr. 18 (2007-2008) om arbeidsinnvandring og Odelstingsproposisjon nr. 72 (2007-2008) om EØS og EFTA-borgere.

BESKYTTELSE:

Flere med flyktningstatus

Vilkårene for hvem som har rett på oppholdstillatelse som flyktning er nå inntatt i
lovteksten, mens loven tidligere henviste til flyktningkonvensjonen.

Under den nye loven anvendes i større grad begrepet «beskyttelse» istedenfor «asyl». Mens flyktningstatus under den tidligere loven kun ble gitt asylsøkere som fylte vilkårene for anerkjennelse som flyktning etter flyktningkonvensjonen, vil i utgangspunktet også de som har rett på beskyttelse etter andre internasjonale konvensjonsforpliktelser nå bli gitt flyktningstatus.

Mens flyktningkonvensjonen artikkel 1 A stiller krav til at forfølgelsen må ha
tilknytning til en bestemt årsak; rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en bestemt sosial gruppe eller politisk oppfatning, kan andre konvensjonsforpliktelser gi vern uten en bestemt grunn til den fare som truer. En praktisk viktig bestemmelse er den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 3 om at ingen må bli utsatt for tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling
eller straff. Under den tidligere loven ble personer som falt inn under denne bestemmelsen, gitt oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, mens de nå som utgangspunkt vil bli formelt anerkjent som flyktninger. Flyktningstatusen tydeliggjør at utlendingen har rett på beskyttelse etter internasjonale forpliktelser og ikke er gitt oppholdstillatelse i Norge etter en skjønnsmessig humanitær
vurdering.

I 2009 ga UNE oppholdstillatelse til om lag 80 personer som i utgangspunktet nå
ville fått flyktningstatus som følge av det utvidete flyktningbegrepet. Regelendringene innebærer kun at flere av de som gis oppholdstillatelse vil få flyktningstatus, ikke at flere totalt gis oppholdstillatelse. Terskelen for oppholdstillatelse på rent humanitært grunnlag er ikke endret.

Anbefalinger fra UNHCR

Etter den nye utlendingsforskriften § 16-4 skal som hovedregel minst én representativ sak avgjøres i stornemnd dersom praksis er i strid med formelle landspesifikke anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) om beskyttelse, med mindre praksis er i samsvar med instruks fra departementet til Utlendingsdirektoratet. Det må altså være tale om «formelle» anbefalinger om «beskyttelse», hvilket vil være formaliserte skriftlige anbefalinger fra UNHCR Genève, og da den del av dokumentet som gjelder beskyttelsesanbefalinger. I en overgangbestemmelse i forskriften er det ellers gjort unntak fra krav om stornemndbehandling ved eventuell praksis i strid med anbefalinger fra UNHCR som er etablert før forskriften trer i kraft. Avgjørelsesformen stornemnd består av tre nemndledere og fire nemndmedlemmer, og treffer vedtak med presedensvirkning, dvs. at stornemndas syn på de prinsipielle spørsmål en sak reiser skal følges av UNE og UDI i etterfølgende likeartede saker.

Identitet

Asylsøkere som ikke fyller vilkårene for anerkjennelse som flyktning, kan likevel
få oppholdstillatelse dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge. Utlendingsloven § 38 lister opp noen hensyn som i denne forbindelse kan ha betydning, og gir dermed en tydeligere veiledning enn den knappe formuleringen i den tidligere loven. Det er videre inntatt i utlendingsloven § 38 at det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn,
og det er gitt eksempler på forhold som er relevante for den vurderingen. Utfyllende
regler er gitt i utlendingsforskriften.

Innholdet i bestemmelsene viderefører i stor grad de regler og den praksis som tidligere gjaldt. I forskriften § 8-12 er det imidlertid inntatt et nytt vilkår om at oppholdstillatelse etter lovens § 38 som hovedregel krever at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet.

FAMILIEINNVANDRING:

Underholdskravet
Familieinnvandringsbestemmelsene reguleres nå i større grad av loven istedenfor
forskriften. I saker om familieinnvandring stilles det som utgangspunkt krav om at
utlendingen vil bli forsørget av personen i Norge som han/hun søker familieinnvandringstillatelse med. Unntak gjelder blant annet i visse tilfeller der referansepersonen, dvs. den som fra før har oppholdstillatelse i Norge, har oppholdstillatelse som flyktning. Reglene om underhold er i det vesentligste regulert i forskriften.

Da forslag til ny utlendingslov ble lagt fram i juni 2007, tilsvarte det daværende
underholdskravet lønnstrinn 1 i statens lønnsregulativ. I Odelstingsproposisjon nr. 75 (2006-2007) ble følgende endringer bebudet i den nye utlendingsforskriften:

• Kun de forventede inntektene til referansepersonen
skal kunne medregnes når man
vurderer om underholdskravet er oppfylt.
• Kravet til sikret underhold skal økes til
tilsvarende lønnstrinn 8 i statens lønnsregulativ.
• Det skal gjelde et vilkår om at referansepersonen
også i året forut for at tillatelse gis,
skal ha hatt tilstrekkelig inntekt til å oppfylle
underholdskravet. Dette skal fremgå
av ligningsattest.
• Det skal gjelde et vilkår om at referansepersonen
i året forut for at oppholdstillatelse
gis, ikke har mottatt sosialhjelp.
• Ordningen med at det som hovedregel gjøres
unntak fra underholdskravet for ektefelle
eller samboer til norsk borger over 23
år, fjernes.

Forslagene er gjennomført gjennom utlendingsforskriften §§ 10-8 til 10-10, der også unntak fra reglene om underholdskravet fremgår. Økningen til lønnstrinn 8 ble forøvrig gjennomført før den nye loven tro i kraft.

Blant regjeringens varslede innstramningstiltak i september 2008 var innføring
av et vilkår om at referansepersoner i visse typer av saker om familieinnvandring må ha fire års utdanning eller arbeidserfaring i Norge. Forslaget, med nærmere vilkår og unntak, er gjennomført ved § 40 a i den nye utlendingsloven og § 9-1 i forskriften.

Andre endringer
Den nye utlendingsloven inneholder også andre endringer, både i begrepsbruk og vilkår
for ulike typer av vedtak. Noe av dette fremgår av regelverksredegjørelsene i tilknytning til årbokas praksisartikler, for selv om praksisrapportene gjelder 2009, har vi valgt å redegjøre for de nye reglene som gjelder fra 1.1.2010. Ytterligere informasjon finnes her: Ny utlendingslov.

Artikkel er hentet fra UNEs Årbok 2009, publisert juni 2010.