Gå direkte til innhold

Om offentlighet

Åpen og diskret på samme tid

UNE ønsker åpenhet om sine avgjørelser. Offentlige vedtak ville vist både at det fattes avgjørelser som er riktige etter loven, og at sakene behandles med nødvendig seriøsitet. Men UNE er ved lov pålagt stor grad av diskresjon. I motsetning til rettsvesenet med sine offentlige dommer, har UNE som utgangspunkt taushetsbelagte vedtak.

UNEs avgjørelser er unntatt offentlighet av hensyn til klagernes personvern. Før opprettelsen tenkte man på om man kunne spørre hver enkelt klager om tillatelse til å få offentliggjøre vedtaket. Man kom imidlertid raskt til at dette ville være å legge et utidig press på klagerne.

Men ønsket om åpenhet er der. Og flere ulike kanaler benyttes for å kommunisere hva slags vedtak som fattes. Selv om personvernet setter klare begrensninger, er muligheten for å se hvordan klageinstansen tenker og handler, atskillig bedre enn den var før UNE ble opprettet.

Praksisbasen

UNE har etablert en anonymisert praksisbase på internett. Der kan alle gå inn og lese sammendrag av vedtak. Sammendragene er kortfattede, men gir likevel et innblikk i hva slags avgjørelser som treffes i systemet. Graden av anonymisering tilsier at ingen vil kunne finne fram til en klager på bakgrunn av hvordan sakene er presentert i basen.

Hvis noen saker eventuelt likevel kan identifiseres, måtte det være fordi noen, fra andre kilder, vet om detaljer som skiller en enkelt sak fra alle andre. Dette kan man ikke sikre seg hundre prosent mot dersom sammendragene i basen i det hele tatt skal kunne gi noen mening, men det er gjort mye for å redusere problemet.

For å hindre identifisering har man fjernet personlige kjennetegn, vedtaksdato og saksnummer. Sammendraget som legges ut er mye kortere enn det fullstendige vedtaket, og dermed er det fjernet en rekke detaljer som kunne bidratt til identifisering. Alle sammendragene skrives av en person og leses deretter gjennom av en annen, nettopp for å sikre tilstrekkelig grad av anonymisering.

I tillegg til at rutinene rundt innlegging er laget med tanke på å hindre koblinger mot saker hvor klagerens identitet er kjent, praktiserer UNE at det aldri verken bekreftes eller avkreftes at en sak i basen er identisk med en sak med kjent identitet. Dermed vil en utenforstående kunne ha mistanke om at et sammendrag er fra en kjent sak, men vil ikke kunne vite dette sikkert.

Praksisbasen kan ikke brukes til statistiske formål fordi ikke alle UNE-vedtak legges inn. Det som legges inn er nemndmøtevedtakene pluss en del av de vedtak som er fattet av nemndleder alene eller i sekretariatet. De enkleste og mer standardpregede vedtakene legges ikke inn.

Praksisbasen har altså begrensninger både med hensyn til innhold i sammendragene og antall vedtak den omfatter. Dette til tross er den et uttrykk for større åpenhet på feltet.

Praksisrapporter og artikler

Sammendragene i praksisbasen er hentet fra enkeltsaker og er ikke nødvendigvis fullt ut illustrerende for praksis. Også eventuelle avvikende enkeltvedtak beskrives og legges ut.
Den som går inn og søker i basen, må derfor være klar over at dette er en praksisbase og ikke noe presedensregister. Forskjellen på de ordene er viktig. I en praksisbase er ikke det enkelte vedtaket alene et uttrykk for noen presedens. UNEs praksis på et bestemt område krever en nærmere analyse av et større antall vedtak, og da i sin fullstendige form, ikke bare de korte sammendragene.

Det er ofte vanskelig å sammenligne vedtak. Variablene er mange, og de kan for eksempel gjelde opprinnelsesland, etnisk bakgrunn, politikk, kultur, religion, alder, kjønn, helse og familieforhold. Det finnes derfor utallige kombinasjoner av variabler, og siden vedtak ofte handler om helhetsvurderinger, må det ofte mange saker til før noen kan trekke sikre konklusjoner om praksis. Dette gjelder også UNE selv.

I denne årboka finnes praksisnotater fra UNEs juridiske seksjoner. Disse oppsummerer en del trekk ved saksporteføljer og praksis fra de to første virkeårene. Videre finnes noen artikler om temaet helse. Disse forteller blant annet om utviklingstrekk UNE mener å se med hensyn til hvilke helseproblemer som kan gi opphold. Denne type notater og artikler kan være forsiktig formulert, men de er likevel et uttrykk for ønsket om åpenhet.

Vedtakene

Et paradoks er at selve vedtakene, som altså er unntatt offentlighet, likevel er den beste kanalen for å kommunisere hva som skjer i UNE og hvordan det resonneres i forbindelse med enkeltsakene. UNE har derfor hatt høy prioritet på vedtaksutforming. Tanken er at vedtaket skal kunne kommunisere hvorfor resultatet ble som det ble.

Vedtakene er i første omgang skrevet med tanke på klageren selv, dennes advokat, politiet, UDI og UNE selv. Men media, støttegrupper, organisasjoner og enkeltpersoner leser også vedtak. Tydelige og seriøse vedtak er derfor et viktig vindu utad mot publikum.

I UNEs vedtak fra vanskelige saker, særlig nemndmøtesaker, er det referert mange detaljer som klageren strengt talt ikke har behov for å få gjengitt. Fakta fra saken og hva som er klagerens egne anførsler, kan tildels være utførlig beskrevet, selv om dette er forhold klageren er kjent med.

Når media kontakter UNE om en enkeltsak, blir de rutinemessig spurt om de har skaffet seg vedtaket. Hvis journalisten ikke har gjort dette, anbefaler vi å spørre klageren eller dennes advokat. Vi opplyser at UNE ikke kan gi ut vedtaket, men at parten kan. Gode og tydelige vedtak ender derfor opp både som en hjelp for media til å ha fakta klart for seg, og som en hjelp for UNE til å vise åpenhet i saker vi egentlig er avskåret fra å gi opplysninger om.

Personlig erfaring

En åpenhet som ligger i selve nemndsystemet, er at en rekke lekfolk får personlig erfaring med enkeltsaksbehandling gjennom sine verv som nemndmedlemmer. Siden mange er aktive organisasjonsmennesker fra miljøer med stor interesse for innvandringsspørsmål, vil inntrykkene totalt sett bli formidlet til et stort nettverk.

Nemndmedlemmene er underlagt taushetsplikt og kan ikke fortelle fra enkeltsakene. Men de kan fortelle om hvordan de opplevde behandlingsformen og de UNE-ansattes tilnærming og grundighet.

I den tidligere klageinstansen var kvaliteten på saksbehandlingen tilnærmet usynlig for utenforstående. I UNE vil det feste seg inntrykk hos nemndmedlemmene gjennom hver eneste sak de er med på å behandle. Dette er også åpenhet.

Artikkelen er hentet fra UNEs Årbok 2001/2002