Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt For pressen Pressemeldinger Amnesty-aksjon utløste beskyttelsesbehov

Amnesty-aksjon utløste beskyttelsesbehov

Pressemelding 14.12.2001


Etter flere oppslag i Dagsrevyen og en internasjonal brevaksjon fra Amnesty International innvilger Utlendingsnemnda (UNE) opphold på humanitært grunnlag til en syrisk kurder. Men ikke på grunn av at mannen og hans familie i utgangspunktet hadde behov for beskyttelse. UNE legger til grunn at et mulig beskyttelsesbehov først oppsto som en følge av den store offentlige eksponeringen Amnesty og media ga saken.

UNE mener fortsatt at alle tidligere avslag kurderen har fått, både i Utlendingsdirektoratet, i Justisdepartementet og i UNE, var korrekte og gyldige etter regelverket. I vedtaket som nå er sendt klagerens advokat, er det begrunnet hvorfor UNE tidligere konkluderte med at mannen ikke sto i fare for å bli forfulgt og hvorfor det ikke var i strid verken med internasjonale forpliktelser eller norsk lov for øvrig å gi avslag på søknad om oppholdstillatelse.

UNE stiller seg uforstående til påstander generalsekretær i Amnestys norske avdeling, Petter Eide, har kommet med i sakens anledning. Eide uttalte til Dagsrevyen at de visste at veldig mange avviste asylsøkere blir utsatt for tortur under forhør og i etterfølgende fengsel i Syria. Amnesty slo fast at kurderen hadde et beskyttelsesbehov, og på denne bakgrunn satte de i gang sin brevaksjon.

Av hensyn til et bredest mulig kildetilfang har UNE overfor humanitære organisasjoner, også Amnesty, flere ganger understreket sin interesse for all relevant landinformasjon. Amnesty er erfaringsmessig en av mange viktige kilder for utlendingsforvaltningen. Eides uttalelser i Dagsrevyen førte derfor til at UNE umiddelbart (26. november) tok kontakt for å få tilgang til dokumentasjonen de bygget på. Amnestys svar inneholdt imidlertid ikke noen dokumentasjon som støttet opp under Eides uttalelser om tortur av tilbakesendte asylsøkere. Slik dokumentasjon er fortsatt ikke framskaffet etter flere nye henvendelser fra UNE til Amnesty.

UNEs vurderinger av Syria bygger på informasjon fra mange kilder. Blant disse er den norske ambassaden i Damaskus, kilder som representerer ulike grupper i Syria, nasjonale og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, internasjonale medier og rapporter fra andre land som behandler saker fra Syria. Det er også verd å nevne at flere hundre asylsøkere har blitt uttransportert fra Vest-Europa til Syria de senere år og at UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger) ikke har anbefalt at syriske asylsøkere, som etter en individuell vurdering ikke har et beskyttelsesbehov, gis vern mot utsendelse alene i kraft av at de har fremmet søknad om asyl i et europeisk land. UNE er kjent med UNHCRs retningslinjer for hvem som ikke bør returneres til Syria, og denne mannen har tidligere ikke vært omfattet av disse. UNE holder seg også fortløpende oppdatert på om det skjer endringer som skulle tilsi større varsomhet med returer.

Til tross for den mangelfulle dokumentasjonen av Amnestys uttalelser til Dagsrevyen, har den offentlige og internasjonale fokuseringen skapt en ny situasjon.

Ved den eksponering overfor syriske myndigheter som klageren nå personlig er blitt gjenstand for, kan det ikke utelukkes at han vil kunne bli møtt med alvorlige reaksjoner fra syriske myndigheters side dersom han skulle vende hjem i dag. Usikkerheten er knyttet til at han har opptrådt i en høyt profilert regimekritisk setting sammen med Amnesty i media.

Det er på denne bakgrunn UNE ikke kan utelukke at det nå har oppstått et beskyttelsesbehov, og derfor har mannen og hans familie fått oppholdstillatelse i Norge.

I UNEs siste vedtak i saken gjøres det inngående rede for både hva man tidligere bygget på da det ble gitt avslag og hva som er grunnen til at det nå innvilges opphold. Både individuelle og generelle forhold er utførlig beskrevet. Ut fra et ønske om at offentligheten skal få fullt innsyn i de vurderinger som er gjort i en sak parten selv har valgt å gå til media med, har UNE nå bedt om å bli fritatt for taushetsplikten slik at interesserte redaksjoner kan få lese vedtaket i sin helhet.