Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt For pressen Pressemeldinger Dårlig helse gir lettere opphold

Dårlig helse gir lettere opphold

Etter at Utlendingsnemnda (UNE) ble etablert, har det blitt lettere å få opphold på humanitært grunnlag på grunn av anførsler om dårlig helse. Særlig kan det for en del av sakene hvor barnas helse ble vektlagt, være vanskelig å se at de ville vært innvilget den gang Justisdepartementet var klageinstans.

Pressemelding 30.04.2003

For asylsøkere som ikke har behov for å bli beskyttet mot forfølgelse, foretas det alltid en vurdering av om det likevel skal gis oppholdstillatelse «på humanitært grunnlag» på grunn av sterke menneskelige hensyn. I mange slike skjønnsmessige helhetsvurderingene inngår det helseproblematikk.

-Det kan særlig se ut til at anførsler om mindre alvorlige helsemessige forhold oftere tas inn i helhetsvurderinger dersom det i tillegg foreligger andre humanitære forhold eller et element av behov for beskyttelse. Resonnementet har da vært at flere momenter som hver for seg ikke gir rett til opphold, gis større vekt når de legges sammen, sier UNE-direktør Terje Sjeggestad.

Med unntak av denne større tilbøyeligheten til å vektlegge helsemomenter i helhetsvurderinger, ser det ut som om UNEs praksis i saker med anførsler om fysiske helseproblemer i stor grad er en videreføring av den som gjaldt i Justisdepartementet. Dette innebærer at lidelsen normalt må være akutt og livstruende dersom den ikke behandles. For fysisk sykdom viser praksis dessuten at det resonneres relativt likt enten det er voksne eller barn som er syke. Alvorlighetsgrad vurderes opp mot blant annet tidsperspektiver og behandlingsmuligheter i hjemlandet.

Når det gjelder psykiske lidelser, vil det normalt være alvorlige sinnslidelser som alene kan gi grunnlag til opphold, eller en lidelse som vil kunne utvikle seg til en alvorlig sinnslidelse dersom den ikke behandles. For psykisk sykdom synes imidlertid terskelen å være lavere for barn enn for voksne. UNE har gått gjennom en lang rekke vedtak der barns psykiske helse var drøftet. Noen ganger ble helseanførselen, som ett av flere momenter, tatt hensyn til selv når det kunne være snakk om relativt beskjedne psykiske problemer.

-Særlig for barn som har vært lenge borte fra hjemlandet, kan det virke som om terskelen for helseproblemer settes lavt dersom de samtidig er godt integrert. Helseproblemer hos et barn som for eksempel har vært to år i Norge, men totalt ti år borte fra hjemlandet, har lettere blitt tatt hensyn til enn tilsvarende problemer hos et barn som for to år siden kom hit direkte fra hjemlandet, sier Sjeggestad.

For barnas del synes man ikke å være like strenge på årsakssammenheng mellom det påberopte asylgrunnlaget og den psykiske lidelsen. Man kan også synes noe mindre konsekvente i forhold til om behandlingsmulighetene i hjemlandet blir vurdert og eventuelt tillagt vekt.

Konklusjonen om at det nå legges større vekt på helseanførsler som gjelder psykisk sykdom hos barn, har fremkommet gjennom et omfattende analysearbeid innad i UNE. Det samme gjelder konklusjonen om lavere terskel for når helseanførsler blir tillagt vekt i helhetsvurderinger.

PS til redaksjonen: De ovennevnte konklusjonene ligger innbakt i noen artikler som nå er publisert på www.une.no (under ”praksis” og deretter ”artikler”) og i UNEs årbok. Årboka har en egen temadel som omhandler helse, og den kan bestilles gjennom en mail til dra@une.no.

 Publisert 30.04.2003