Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt For pressen Pressemeldinger Menneskerettighetene viktigst for UNE

Menneskerettighetene viktigst for UNE

Pressemelding 28.10.2004:

- Utlendingsnemndas viktigste oppgave er å verne om menneskerettighetene (MR). Derfor utpeker vi nå egne MR-ansvarlige for ytterligere å sikre at innholdet i begrepet alltid blir riktig forstått av våre beslutningsfattere, sier direktør Terje Sjeggestad.

Menneskerettigheter er et uttrykk som ofte brukes i samfunnsdebatten, uten at det nødvendigvis knyttes til de enkelte formuleringer i rettighetene man omtaler. Men for dem som skal fatte vedtak i asylsaker, må menneskerettighetene forstås som et presist begrep med et konkret innhold.

–For Utlendingsnemnda (UNE) har det helt siden opprettelsen i 2001 vært et sentralt mål å ha solide kunnskaper om menneskerettighetene og deres betydning for vurderingen av asylsaker og andre utlendingssaker. Helt grunnleggende, før man for eksempel foretar vurderinger knyttet til individuelt beskyttelsesbehov og individuell forfølgelsesfare, er menneskerettighetene, som setter viktige standarder for hvilket liv et menneske har rett til å leve, sier Terje Sjeggestad.

–Ved prioriteringen av tid og ressurser til opplæring, har behovet for MR-kompetanse stått helt øverst, understreker UNE-direktøren. Han viser til omfattende intern og ekstern kursing og spesialisering av både nyansatte og andre, av jurister og personer med annen kompetanse, og at en rekke UNE-medarbeidere har fått og tatt imot tilbud om å studere MR-relaterte fag ved universitetet. Flere har dessuten slike spesialfag i sin utdanningsbakgrunn.

–Ordningen med egne MR-ansvarlige er et ytterligere forsterket fokus på dette. Mange av medarbeiderne har solid kompetanse på dette selv, men de MR-ansvarlige skal følge med i utviklingen, koordinere kunnskap og utrede generelle MR-relaterte spørsmål til nytte for alle. Kall det gjerne ytterligere kvalitetssikring av kunnskap, sier Sjeggestad.

UNE utpeker fem MR-ansvarlige, en for hver av seksjonene i Juridisk avdeling, og disse skal blant annet holde seg løpende oppdatert om uttalelser fra internasjonale organer på MR-feltet og avgjørelser fra internasjonale domstolsorganer. Denne kunnskapen skal videreformidles til resten av instansen til bruk i behandlingen av enkeltsaker.

–Når vi oppretter ordningen med egne MR-ansvarlige, er det våre egne kunnskapsbehov som står sentralt, så vi har selvfølgelig størst oppmerksomhet på hva vi selv kan tilegne oss fra andre, gjennom kontakt med institusjoner og organisasjoner i inn- og utland. Men de medarbeiderne vi setter på denne oppgaven, er allerede godt skolerte på feltet, så de kontaktene de etablerer utad vil nok innebære en gjensidig nytteverdi som også omgivelsene våre vil vite å sette pris på, sier direktør Terje Sjeggestad.

Blant organisasjoner og instanser Utlendingsnemndas MR-ansvarlige vil ha faglig kontakt med, er forskningsinstitusjoner som for eksempel Menneskerettighetssenteret ved UiO og de juridiske fakultetene ved UiB og UiT, offentlige organer som for eksempel Barneombudet og flere av departementene, frivillige organisasjoner som for eksempel Flyktningerådet, Amnesty og Helsingforskomiteen. I tillegg kommer diverse utenlandske myndighetsorganer og instanser.