Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt For pressen Pressemeldinger Rapport roser Utlendingsnemnda

Rapport roser Utlendingsnemnda

PRESSEMELDING 30.04.2003

Aftenposten vet i dag å fortelle at det nå har kommet en rapport som refser Utlendingsnemnda (UNE). Hva? Var ikke sannheten oppsiktsvekkende nok? Både de som har foretatt, de som har bestilt og vi som har vært gjenstand for denne evalueringen er jo enige om at den i hovedsak er rosende og positiv.

 

Før andre redaksjoner begynner å sitere Aftenposten og dermed viderebringe et merkverdig negativt fokus, er det viktig å få ut hva som faktisk er rapportens konklusjoner, blant annet at alle generelle funn er positive.

Rapporten konkluderer med at de "ikke har funnet noe i materialet eller andre saksopplysninger som gir grunnlag for å rette alvorlig kritikk mot UNE" og at de "knapt har funnet noen som ønsker seg tilbake til den tidligere situasjon der departementet var klageinstans". Det står at saksbehandlingen ved UNE gjennomgående synes å holde en høy standard både faglig og etisk, at avgjørelsene gjennomgående synes truffet på grunnlag av en grundig, samvittighetsfull og forsvarlig saksbehandling og at de har møtt en organisasjonskultur med rom for åpenhet og selvkritikk. Det fastslås videre at UNE har opparbeidet et bra omdømme når det gjelder fleksibilitet og reaksjonsevne, at nemndmøtene i det store og det hele gjennomføres på en tillitvekkende måte, at UNE har et godt ry hva angår opplysning av sakene og synliggjøring av begrunnelser og at deres gjennomgåelse av saksmapper tyder på at det er fortjent. Det gis dessuten rosende omtale av produktiviteten og fremheves at UNE i to år har vært i en kontinuerlig etableringsfase med store puljer nyansatte ved flere anledninger, og at de utfordringer som følger av dette, er godt håndtert. Ikke noen av disse generelle oppsummeringene syntes Aftenposten det var viktig å ta med.

I tillegg til de generelle funnene kommenteres det i evalueringsrapporten en lang rekke enkeltheter. Også her er de fleste funnene positive. På en rekke punkter konkluderes det med at kritikk UNE har vært utsatt for, har vært uberettiget. Det gjelder blant annet på et punkt hvor Aftenposten refererer stikk motsatt av hva rapporten sier.

I evalueringsrapporten tas det til orde for en forskriftsendring som ville gjøre at vedtak i saker uten vesentlige tvilsspørsmål kunne fattes av nemndleder alene og ikke som i dag av enten en nemndleder alene eller i sekretariatet. Aftenposten utvider feilaktig dette til at ekspertgruppen skulle være prinsipielt betenkt over at så mange vedtak treffes uten at Utlendingsnemndas medlemmer (det vil si nemndmedlemmene) ble hørt. UNE har tidligere blitt kritisert av blant annet NOAS for at det avholdes for få nemndmøter og at nemndmedlemmene således innkalles i for få saker. Denne kritikken er etterprøvd i evalueringen og funnet uten dekning. Det står i rapporten: "Selv om enkelte nemndledere kan være mer liberale enn andre i valg av behandlingsform, har vi ikke grunn til å tro at saker som burde vært behandlet i nemndmøter, avgjøres på lavere nivå."

I tillegg til positive hovedkonklusjoner og positive funn i en rekke enkeltspørsmål, finnes det en del punkter der rapporten er kritisk. Det skulle for øvrig bare mangle etter halvannet års evaluering og en rapport på 250 sider. De viktigste kritiske merknadene er knyttet til at man tar til orde for at parten alltid må få tilsendt det UNE har av generelt faktamateriale (for eksempel landkunnskapsrapporter) og at nemndmedlemmene må få bedre tid til å forberede seg. Dessuten foreslås at UNE utstyres med et presedensgivende organ (stornemnd) av hensyn til likebehandling. Men dette er for det første en blanding av kritiske merknader som gjelder rammebetingelser, kritiske merknader som gjelder vanlig forvaltningspraksis og noen kritiske merknader som gjelder UNE spesielt. Men det må da være overordnet å få fram at de som har foretatt evalueringen og skrevet rapporten, selv mener disse kritiske merknadene ikke rokker ved de mange generelle positive hovedkonklusjonene.

Med denne pressemeldingen håper UNE å bidra til at ikke andre redaksjoner ukritisk siterer Aftenposten uten å undersøke fakta selv. Når det gjelder Aftenposten, kommer UNE naturligvis til å benytte seg av tilsvarsretten gjennom å sende avisa et passende innlegg.