Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt For pressen Pressemeldinger Sakene til sultestreikende er individuelt og grundig vurdert

Sakene til sultestreikende er individuelt og grundig vurdert

Asylsakene til de sultestreikende afghanerne er og blir behandlet ut fra de individuelle omstendighetene i hver enkelt sak, etter gjeldende regler og konvensjonsforpliktelser, ut fra innhenting av omfattende landkunnskap og etter grundig behandling i to instanser. Alle afghanere med individuelle beskyttelsesbehov får videre opphold i Norge.

 

Pressemelding 15.06.2006

Afghanske flyktninger som risikerer forfølgelse og gjennom dette er omfattet av flyktningkonvensjonen, får asyl i Norge, uansett om de er fra Kabul eller andre deler av Afghanistan. Videre innvilges opphold på humanitært grunnlag til sårbare grupper som enslige kvinner, barn og eldre, samt personer med fysiske og psykiske problemer som medfører at de ikke vil kunne forsørge seg selv. Avslag som innebærer plikt til å returnere, og eventuelt tvangsmessig retur dersom man ikke returnerer frivillig, er bare gitt til menn uten spesielle helseproblemer. Sultestreikende afghanere som har fått avslag på sine asylsøknader, står altså ikke i fare for å bli utsatt for forfølgelse, og de tilhører dessuten ikke det som anses å være sårbare grupper.

Selv om en afghansk borger ikke på individuelt grunnlag har behov for beskyttelse, kan den generelle sikkerhetssituasjonen på klagerens hjemsted være av en slik karakter at vedkommende ikke kan returneres dit. Utlendingsnemnda (UNE) følger nøye med på de vurderinger FNs Høykommissær for Flyktninger (UNHCR) gjør av sikkerhetssituasjonen i de ulike provinser og distrikter av Afghanistan, og tillegger disse vurderingene avgjørende vekt. Også utover de områdene der UNHCR anbefaler subsidiær beskyttelse har UNE tatt hensyn til at manglende muligheter for innhenting av til enhver tid oppdatert informasjon om sikkerhetssituasjonen tilsier at en heller ikke bør henvise personer til disse områdene. Foreløpig henvises det derfor til relokalisering til Kabul i saker der det ikke finnes et individuelt beskyttelsesbehov.

UNE legger stor vekt på de av UNHCRs anbefalinger som handler om ulike gruppers beskyttelsesbehov. Anbefalinger om hvem som bør innvilges oppholdstillatelse ut fra humanitære anførsler tillegges imidlertid ikke alltid samme vekt. Tema for en rekke nemndmøter, med avgjørelser fattet i fellesskap av nemndledere med dommerkompetanse og lekfolk hvorav halvparten er foreslått av humanitære organisasjoner, har vært om menn uten tilknytning til Kabul likevel kan henvises til retur dit. For denne gruppen har man ansett retur som forsvarlig, selv om UNHCR anbefaler noe annet.

Med hensyn til sikkerhetssituasjonen i Kabul, har UNE lagt til grunn at det kan anses trygt for personer uten et individuelt beskyttelsesbehov å returnere dit. Afghaniske myndigheter har, i samarbeid med de internasjonale ISAF-styrkene, sikkerhetsmessig kontroll over byen. Til tross for en økning i antall angrep rettet mot den internasjonale tilstedeværelse i Kabul, er sivilbefolkningen etter UNEs kunnskap i liten grad blitt rammet av disse aksjonene.

En representant fra UNE var i Kabul i november 2005, som en del av en delegasjon fra Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo), Utlendingsdirektoratet (UDI) og UNE. Delegasjonen hadde møter med 15 sentrale menneskerettighets- og hjelpeorganisasjoner som arbeider i Afghanistan, og ble oppdatert på situasjonen når det gjelder både sikkerhet, menneskerettigheter, utsatte grupper og humanitære forhold. Blant annet gjennom organisasjoner, utenrikstjeneste og nyhetsformidlere holder UNE seg konstant oppdatert på situasjonen i Afghanistan; både politisk, militært, økonomisk, humanitært og sosialt.

De sultestreikende afghanerne har et felles ønske om å få bli i Norge, men det varierer hvor lenge de har vært her og hvor de enkelte sakene er i søknads- og klageprosessen. Noen har fått asylsaken sin avslått i UDI, men ennå ikke noe vedtak fra klageinstansen UNE. Andre har også fått avslag fra UNE i klagesaken, og eventuelt også på en eller flere etterfølgende omgjøringsanmodninger.

En omgjøringsanmodning innebærer at UNE ser på saken på ny, ut fra at klageren har bedt om dette. Alle omgjøringsanmodninger behandles, også dersom det sendes flere i samme sak. Det er derfor ikke korrekt at de sultestreikende blir nektet en fornyet saksbehandling. Men det er innholdet i eventuelle omgjøringsanmodninger som avgjør resultatet. I de tilfeller omgjøringsanmodninger fører fram, er det fordi nye opplysninger eller omstendigheter tilsier det. Men sultestreik, eller andre handlinger med det formål å presse fram en tillatelse til videre opphold, tillegges ikke vekt i saksbehandlingen.


Kontaktperson i UNE:
Direktør Terje Sjeggestad, tlf 90055384