Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt For pressen Pressemeldinger Utlendingsnemnda forberedt på tøffe tak

Utlendingsnemnda forberedt på tøffe tak

Intervju med direktør Terje Sjeggestad i Utlendingsnemnda.
Pressemelding 02.01.01:

Den nyopprettede Utlendingsnemnda startet sin virksomhet nå ved årsskiftet, og de ansatte er forberedt på en tøff hverdag. -Saksområdet vårt handler om menneskeskjebner og sterke følelser. Det er derfor helt naturlig at media og ulike interesseorganisasjoner vil følge oss med argusøyne, sier direktør Terje Sjeggestad.

Klager på Utlendingsdirektoratets avslag i asylsaker og andre utlendingssaker har hittil blitt behandlet i Justisdepartementet. Men ikke nå lenger. Heretter skal den uavhengige og domstolslignende Utlendingsnemnda ta seg av klagesakene.

-Uavhengigheten betyr at verken politikere eller departementer kan styre hva Utlendingsnemnda skal mene. De kan sette rammer gjennom lover, forskrifter og generelle prioriteringer, men vi gjør de rettslige og skjønnsmessige vurderingene og utvikler standarder gjennom selvstendige vedtak i enkeltsaker. Disse vil være styrende også for Utlendingsdirektoratets senere praksis, sier Sjeggestad.

En utlendingssak behandlet i nemndmøte vil bli avgjort av tre personer. Den ene er en person med dommerkompetanse ansatt i Utlendingsnemnda, og de to andre er legfolk hvorav den ene er foreslått av en humanitær organisasjon. Saker uten nevneverdig tvil vil kunne avgjøres uten nemndmøte, enten av nemndleder eller av sekretariatet.

Likebehandling og rettssikkerhet


-Bakgrunnen for opprettelsen av Utlendingsnemnda var blant annet ønsket om å sikre likebehandling og rettssikkerhet. Ved å dokumentere at vi greier å ivareta dette, vil også tilliten til klageinstansen bli bedre. Men det er ingen liten oppgave å få dette til, understreker Sjeggestad.

God vilje er ikke nok. Direktøren ser gode systemer for koordinering og gjensidig informasjon som avgjørende forutsetninger for å få 17 nemndledere og flere hundre nemndmedlemmer til å holde en felles linje.

-Koordineringsbehovet vil være ekstra stort den første tiden. Nemndlederne må blant annet finne frem til en felles plattform i forhold til hvilke saker som skal behandles i nemnd henholdsvis med og uten personlig fremmøte, hvilke saker som skal avgjøres av nemndleder alene og hvilke saker hvor det kan fattes vedtak i sekretariatet. Deretter må de, i samarbeid med et særskilt koordineringsutvalg, fortløpende koordinere den praksisen de utvikler med hensyn til hvilke vedtak som fattes i ulike type saker.

Terje Sjeggestad ser ingen automatikk i at Utlendingsnemnda skal legge seg på de samme skjønnsmessige vurderingene som tidligere har vært gjort i Justisdepartementet.

-Prinsipielt sett må Utlendingsnemnda finne sin egen vei. Men reglene er de samme, og vi vil selvfølgelig også komme til å legge vekt på tidligere forvaltningspraksis. Den grunnleggende holdningen er ellers at vi starter med blanke ark og at praksis skal utvikles gjennom de sakene vi selv behandler, sier han.

Etter hvert som Utlendingsnemnda får lagt tilstrekkelig mange saker bak seg, vil den publisere en anonymisert praksissamling som gir offentligheten fullt innsyn i etablert praksis. Her vil det også fremgå om det har vært dissens innad i nemndene.

Personlig fremmøte


Likebehandling handler om rettferdighet, og for samfunnet er dette høyt prioritert. Men den enkelte søker vil naturligvis være mer opptatt av seg selv enn av de store linjene og prinsippene. Satt på spissen vil de fleste søkere foretrekke å få innvilget opphold som følge av positiv forskjellsbehandling enn å få avslag på grunn av likebehandling.

-Det nye systemet avskjærer noen muligheter ved at politikere ikke kan omgjøre enkeltvedtak uansett om det oppstår press fra media eller lokalmiljøer. Det er likevel ytterst få som får gitt saken sin tyngde gjennom å mobilisere den type støtte. Da må det være viktigere at mange får mulighet til å møte personlig i nemndmøte, understreker Sjeggestad.

Direktøren i Utlendingsnemnda vil ikke forskuttere om den kommer til å bli mer liberal, eller mer restriktiv, enn det Justisdepartementet har vært. Men med uavhengigheten til politiske vurderinger, legmenn med i beslutningsprosessen og muligheten for personlig fremmøte for søkeren, stoler han på at det er noe å vinne når det gjelder kvaliteten på beslutningene.

-Utlendingsnemnda kan ikke ha som mål at flere eller færre skal få bli, men å sikre at de som oppfyller vilkårene, skal få bli, mener Sjeggestad. Han forventer at det først og fremst er de troverdige søkerne med en god sak som vil tjene på nemndbehandlingen.

Statistikken kommer til å lyve



Selv før Utlendingsnemnda fikk oversendt sin første klagesak, visste man at den kommer til å få et stort presentasjonsproblem. Statistikken kommer nemlig til å lyve. Uansett hvilken praksis nemnda legger seg på, vil tallene alene kunne tyde på at de nesten alltid er enige med Utlendingsdirektoratet.

-Det er viktig at den som skal vurdere praksisen vår ser på innholdet i sakene og ikke på statistikken. Man må være klar over at en omgjøring i en enkelt sak kan få betydning for et stort antall lignende saker som vi dermed aldri får til behandling, sier Sjeggestad.

Forklaringen er enkel nok. Utlendingsdirektoratet, som behandler sakene først, skal justere sin praksis etter de signalene de får gjennom vedtak i Utlendingsnemnda. Dess dyktigere direktoratet er til å tilpasse seg, dess sjeldnere vil nemnda gi klagerne medhold.

Åpenhet viktig, men vanskelig


For å skape tillit til systemet, ønsker Utlendingsnemnda å være mest mulig åpen i forhold til media. Men taushetsplikten gjør dette vanskelig.

-Vi har vurdert om vi kunne spørre hver eneste søker om å frita oss fra taushetsplikten slik at vedtakene fra oss både kunne offentliggjøres og eventuelt kommenteres offentlig, slik ordningen er i domsstolene. Men vi kom til at dette ville være feil. Vi kan ikke legge et utidig press på den enkelte for å skape åpenhet og tillit til oss selv som klageinstans, sier Sjeggestad.

Han understreker at Utlendingsnemnda ikke har noe å skjule av hensyn til seg selv. Selv om taushetsplikten gjør at de må være tilbakeholdne med å kommentere forhold knyttet til navngitte personer, vil de legge stor vekt på å gi generell informasjon om nemndas virksomhet og tydelige eksempler på hvordan "nemnda tenker", gjennom den anonymiserte praksissamlingen.

-Men det vil gå en stund før resultatene kommer. De første ansatte kom på plass 2. januar, mens andre tiltrer først senere. Nå må sekretariatet utrede de første sakene for nemndlederne, og så må nemndlederne vurdere i hvilke saker det skal innkalles til nemndmøte. Deretter må det innkalles til nemndmøte med fire ukers varsel slik at klagere, tolker, nemndmedlemmer og advokater kan komme. Vi får antagelig satt de første nemndmøtene med personlig frammøte først i slutten av februar, sier han.

Strenge effektivitetskrav


En av Utlendingsnemndas største utfordringer ved oppstarten er at den både får ambisiøse krav om rask og effektiv saksbehandling og at den får mange flere uavsluttede saker oversendt fra Justisdepartementet enn det noen hadde regnet med. Sjeggestad vil likevel ikke fastslå at målene er urealistiske.

-Det kan vi ikke vite før vi har prøvd. Ikke vet vi sikkert hvordan saksavviklingen vil vise seg å bli i praksis i en helt ny type instans, og ikke vet vi sikkert hvor store ressurser vi vil få i etableringsåret for blant annet å takle de uforutsette sakene vi overtar fra Justisdepartementet, sier han.

Likevel er Sjeggestad krystallklar på at forutsetningene kan sprekke. Han mener mangelen på sammenlignbare virksomheter gjør det for tidlig å fastslå hva som er realistisk.

-Vi kan konstatere at vi har fått strengere krav til saksbehandlingstid enn det Justisdepartementet, som tidligere klageinstans, noen gang har klart å innfri. Og av rettsikkerhetshensyn er den nye klageinstansen gjort mer kompleks og ressurskrevende. Regjeringen har selv pekt på dette i sin stortingsmelding om flyktningpolitikken som kom like før jul.

Firer ikke på rettssikkerheten

Dersom det skulle vise seg å være uløselige konflikter mellom kravene til effektivitet og forsvarlig saksbehandling, er ikke direktøren i Utlendingsnemnda i tvil om hva han må velge.

-Prioritet nummer én er at ingen skal sendes tilbake til forfølgelse. Hvis vi på grunn av for rask saksbehandling skulle komme til å gjøre det i ett eneste tilfelle hvor vi hadde hatt muligheten til å forutse hva som kunne skje, ville det være en tragedie for hele etaten. Ingen skal behøve å være i tvil om at det er det grunnleggende verdisynet i Utlendingsnemnda, fastslår direktør Terje Sjeggestad.

Kontaktpersoner i Utlendingsnemnda:
Direktør Terje Sjeggestad, tlf. 210 85010, mobiltlf. 900 55384
Informasjonssjef Bjørn Lyster, tlf. 210 85014, mobiltlf. 415 70246