Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Kronikker og innlegg Aftenbladets prestisje og glasshus

Aftenbladets prestisje og glasshus


Aftenbladet fordeler ære og skam i sin leder 17. april om Suleiman-saken.

Direktør Terje Sjeggestad,
Utlendingsnemnda

Skammen tilfaller Utlendingsnemnda (UNE), som traff den endelige avgjørelsen om å sende ham til hjemlandet, og undertegnede, som har tillatt seg å skrive et innlegg (13.4.) som etter lederens mening vitner om at det har gått prestisje i saken.

Lederskribentens sjonglering med fakta tjener imidlertid avisa til liten ære. Det påstås bl a at UNE-direktøren ”framstiller det slik at det nærmest er Amnesty Internationals og Aftenbladets skyld at Suleiman trenger vern i dag”. I virkeligheten angriper lederen her FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Som det klart framgikk av mitt innlegg, var det nemlig ikke undertegnede som kom med påstanden om at Suleimans behov for vern i dag også henger sammen med oppmerksomheten fra bl a Amnesty og Aftenbladet. I en redegjørelse for hvorfor de mener at Suleiman trenger beskyttelse mot framtidig forfølgelse, skriver UNHCR bl a dette: ”The risk has been made substantially greater also due to the resent attention Mr. Suleiman has received from various corners, including the media and human rights organisations.” Aftenbladets lederskribent må gjerne være uenig i denne vurderingen, men skal den harselleres over, bør det gjøres med riktig adresse, dvs UNHCR, noe Aftenbladet tydeligvis kvier seg for.

Avisa gjentar sin tilbakeviste påstand om at utlendingsmyndighetene tok kontakt med syriske myndigheter for å få opplysninger om saken og fører som ”bevis” at den sitter på et brev der ambassaden spurte Suleiman om hans navn og sak eksplisitt kunne bli referert til i norsk kommunikasjon med syriske myndigheter.

Avisa kommer her i skade for å feiltolke brevet og blande sammen henvendelser som kan eksponere en asylsøker overfor hjemlandets myndigheter med henvendelser som gjøres for å hjelpe vedkommende. Jeg gjentar at den første typen henvendelser IKKE gjøres i asylsaker. Brevet Aftenbladet refererer til, ble sendt på et tidspunkt (februar i år) da Suleiman allerede VAR eksponert. Og hensikten var å vurdere tiltak for å hjelpe Suleiman, ikke at ”informasjon fra disse skjulte kanalene i en fryktet politistat (skulle) tillegges vekt”, slik lederskribenten spekulerer i.

Aftenbladet avslutter med en innrømmelse: Undertegnede har rett i at UNHCR ikke kritiserer Norges behandling av Suleiman-saken. Men avisa finner trøst i at det må være fordi FN ”ikke er tjent med” å kritisere Norge. Basert på et slikt resonnement bør lederskribenten stille seg spørsmål om hvorfor FN i andre saker har følt seg fri til å gi både ris og ros til norske utlendingsmyndigheter.

Aftenbladet synes undertegnedes innlegg ”vitner om at det nå synes å ha gått prestisje i” Suleiman-saken. En smule ydmykhet kunne kanskje være på sin plass når man sitter i glasshus.

Innlegg publisert i Stavanger Aftenblad 21.04.07