Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Kronikker og innlegg Dømmende over nemnda

Dømmende over nemnda

I Klassekampen 10. februar stempler Venstres nestleder Olaf Thommessen et enstemmig nemndvedtak fra UNE som ”idiotisk”. Det må han gjerne mene. Undertegnede lurer imidlertid på om Thommessen har satt seg inn i regelverket saken er behandlet etter før han bruker den slags betegnelser offentlig.

Etter ønske fra Stortinget utarbeidet regjeringen i sommer den såkalte ”lengeværende barn-forskriften” for barn som da hadde vært mer enn tre år i Norge som asylsøkere. I 93 prosent av sakene som ble behandlet etter denne forskriften, innvilget UNEs nemndledere sakene. Noen få saker måtte imidlertid opp i nemndmøte fordi det var vesentlig tvil om tillatelse skulle gis eller ikke.

Saken Thommessen uttaler seg om er en av disse tvilssakene. I denne saken ble barna gitt opphold mens foreldrene fikk avslag. Det betyr at foreldrene må returnere til hjemlandet. Barnas oppholdstillatelse i Norge er selvfølgelig ikke til hinder for at foreldrene kan velge å ta dem med seg til hjemlandet, da begge foreldrene har foreldrerett og omsorgsansvar for de fire yngste barna. Det eldste barnet er ellers snart 20 og voksen etter norsk lov, mens nest eldste snart blir 18 år.

Forut for nemndmøtebehandlingen ble saken forberedt av et sekretariat som har spesialkompetanse blant annet på menneskerettighetsspørsmål og barnekonvensjonen. I nemndmøtet ble alle sider av saken grundig belyst og moren og de to eldste barna møtte for nemnda og uttalte seg. Saken ble så drøftet mellom undertegnede og to nemndmedlemmer (lekfolk), hvorav den ene er foreslått av en humanitær organisasjon. Det endte med enstemmig avslag. Vedtaket på 18 sider forklarer tydelig hvorfor.

Vedtaket er taushetsbelagt, så de som vil lese det må eventuelt få det fra familien det gjelder. Men viktige deler av resonnementet følger direkte av den forskriften som er gitt av den regjeringen Thommessens parti inngår i.

I forskriften § 1 første ledd står det: ”Barn som er under 18 år og søkte asyl senest 01.07.2001, anses for å ha særlig tilknytning til riket dersom de befinner seg i Norge …. Det samme gjelder foreldre uten arbeids- eller oppholdstillatelse med daglig omsorg for slikt barn.” Av rundskrivet til forskriften fremgår det at med daglig omsorg menes det at foreldre og barn bor sammen. I den aktuelle saken var det et uomtvistelig faktum at verken far eller mor bodde sammen med barna. Foreldrene var derfor ikke omfattet av den personkretsen som skulle anses å ha særlig tilknytning til riket.

Videre heter det i forskriften § 2 tredje ledd: ”Oppholdstillatelse til barn i medhold av første ledd kan ikke danne grunnlag for familiegjenforening med foreldre som i løpet av tre års perioden frivillig har overlatt den daglige omsorgen for barna.” Bakgrunnen for bestemmelsen fremgår av departementets høringsbrev 01.07.2004; departementet ønsker ikke å belønne foreldre som etterlater barna sine uten omsorgspersoner. Etter å ha gått gjennom alle dokumenter i saken og hørt morens selv, fant en enstemmig nemnd at både mor og fars avgjørelse om å gå i skjul for norske myndigheter og derved overlate barna uten omsorgspersoner, skjedde frivillig.

Siden foreldrene ikke kunne få opphold, måtte nemnda vurdere om også barna skulle få avslag eller om de skulle få en tillatelse slik at det ble opp til foreldrene sammen med barna å avgjøre om tillatelsen skulle brukes eller ikke. Spesielt av hensyn til de to eldste barna fant en enstemmig nemnd at det siste alternativet var det riktigste.

Trine Grythe, nemndleder i Utlendingsnemnda

Innlegg publisert i Klassekampen 15.02.05