Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Kronikker og innlegg Fem misforståelser om barn i asylsaker

Fem misforståelser om barn i asylsaker

Igjen og igjen ser vi i samfunnsdebatten at det spres og gjentas noen misforståelser om Utlendingsnemndas (UNE) behandling av dem som omtales som asylbarna. Senest har vi sett dette i forbindelse med landsomfattende demonstrasjoner lørdag 12. januar.

Debattinnlegg av direktør Ingunn-Sofie Aursnes, publisert i Aftenposten 17.01.13

Flere av de aktuelle misforståelsene har vært gjentatt av journalister og kommentatorer i store redaksjoner, og også fra politikere sentralt og lokalt. Jeg vil her korrigere fem av dem:

1) Det stemmer ikke at saksbehandlingstiden i disse sakene ofte er så lang at familiene har ventet i fire-fem år eller mer uten å få svar. De fleste har fått endelig avslag for flere år siden, inklusive en del foreldre som hadde endelig avslag allerede før barna ble født. Når de likevel fremdeles er i Norge, er det fordi de ikke har returnert til hjemlandet etter å ha fått avslag, slik de plikter å gjøre. I mange saker er det tvil om hva som er foreldrenes identitet, og mangel på pass eller andre reisepapirer gjør det ofte vanskelig for politiet å kunne returnere dem med tvang.

2) Det stemmer ikke at UNE ikke regner med ulovlig opphold i vurderingen av i hvilken grad barn har tilknytning til Norge. Barns tilknytning, også den de har fått under ulovlig opphold, tas med i vurderingene. Men det fremgår av regelverket at barns tilknytning skal veies opp mot innvandringsregulerende hensyn. Noen ganger får den da avgjørende og utslagsgivende betydning og andre ganger ikke.

3) Det stemmer ikke at plenumsdommene fra Høyesterett i desember innebærer at alle lengeværende barn nå må ut av Norge. UNE har fått Høyesteretts støtte for sin forståelse av regelverket, blant annet at innvandringsregulerende hensyn kan vektlegges også overfor familier med barn som etter hvert får økt tilknytning. Men hver sak avgjøres konkret og individuelt. Både fram til nå og i tiden som kommer, vil dette medføre at noen får oppholdstillatelse og andre ikke.

4) Det stemmer ikke at UNE tidligere, før dommen fra Høyesterett, ikke så på denne type saker på nytt når klagere ba om det. UNE har i alle år vurdert og besvart omgjøringsanmodninger, også fra familier som har blitt værende ulovlig i Norge. Mange har gjennom årene fått tillatelser etter hvert, til tross for at de først hadde fått avslag og deretter påbegynt et ulovlig opphold.

5) Det stemmer ikke at UNE har konkludert med at stortingsmeldingen "Barn på flukt" ikke har noen betydning. UNE skal i juni rapportere til Justisdepartementet om senere tids praksis, og da vil det bli beskrevet hvilken betydning stortingsmeldingen har hatt. Foreløpig er det for tidlig å trekke konklusjoner om dette, men UNEs beslutningstagere har nå meldingen som en del av sitt rettskildegrunnlag.

UNE fatter vedtak i disse og alle andre saker ut fra det regelverket som til enhver tid gjelder. Våre beslutningstagere er rettsanvendere som gjør sitt beste for å fatte riktige vedtak. Deres oppdrag er verken å gi færrest eller flest mulig tillatelser, men å forvalte regelverket. Slik vil det være også i fremtiden, uansett om fremtidens gjeldende politikk blir at reglene videreføres som de er, skjerpes eller mykes opp.