Gå direkte til innhold

Flere Navrud-saker?

Utvisningssaken til filippinske Laila Navrud fikk i sommer politikerne til å endre utlendingsforskriften, slik at hovedregelen nå er at det ikke lenger skal utvises ved ulovlig arbeid under to år, når utlendingen har barn i Norge og fyller vilkårene for familiegjenforening. Men det er ikke foretatt tilsvarende liberalisering for utvisning som følge av andre brudd på utlendingsloven – eller brudd på straffeloven.

Av Terje Sjeggestad, direktør i Utlendingsnemnda (UNE)

I et demokrati må det være politikere med et folkevalgt mandat som bestemmer hvor strengt eller imøtekommende samfunnet vårt skal være overfor utenlandske statsborgere med ønske om å bo i Norge. Dette gjelder naturligvis også reglene om utvisning, det vil si forbud mot å reise inn i riket, for utlendinger som har barn i Norge.

Forskriftsendringen, som enkelte har kalt ”Lex Navrud”, innebærer en liberalisering for utlendinger med barn i Norge, dersom deres brudd på utlendingsloven er mindre enn to års ulovlig arbeid. Men regelendringen gjelder ikke utlendinger med tilsvarende familiær tilknytning til Norge, dersom deres brudd på utlendingsloven i stedet er for eksempel tidligere oppgitt uriktig identitet, bruk av falske dokumenter eller ulovlig opphold eller arbeid utover to år.

Det betyr ikke at alle som har oppholdt seg eller arbeidet mer enn to år ulovlig i Norge, har oppgitt uriktig identitet eller begått andre lovbrudd, nødvendigvis vil bli utvist. UDI og UNE vurderer da om utvisning vil være et uforholdsmessig inngrep mot utlendingen eller dennes nærmeste familiemedlemmer, og i saker som berører barn skal hensynet til barnets beste være et (av flere) grunnleggende hensyn. Men i det uttrykkelige unntaket fra utvisning for ulovlig opphold/arbeid under to år, ligger også at utvisning kan skje i andre tilfeller. Det er altså påregnelig at det vil dukke opp nye saker med likhetstrekk til Navrud-saken, og de første av dem er allerede eksponert i media. Gift med norsk borger, barn som er norsk statsborger, stor fortvilelse, men likevel utvist på grunn av regelbrudd i fortida, som det er for sent å gjøre ugjort.

UNEs rolle er ikke å gi råd om hvilken politikk som skal føres eller hvilke regler som skal gjelde. Men vi ønsker - og er pålagt av regjeringen - å bidra til en faktabasert samfunnsdebatt.  Det er så opp til våre politikere å avgjøre hvordan man i regelverket bør skille mellom typetilfeller som i utgangspunktet kan føre til utvisning og tilfeller der utvisning normalt ikke bør finne sted.

Publisert 16.09.2010

Les også:
Gjenopptar berostilte utvisningssaker (31.08.2010)
Saker på vent før forskriftsendring (23.07.2010