Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Kronikker og innlegg Fornøyd og endringsvillig

Fornøyd og endringsvillig

LEDER AV STORTINGETS kommunalkomite, Magnhild Meltveit Kleppa, kritiserer i Dagbladet Utlendingsnemnda (UNE) ved direktøren for selvgodhet og manglende selvkritikk. Innlegget til Kleppa fortjener et svar som forklarer hvilke grenser en UNE-direktør har og skal ha for utøvelse av selvkritikk på vegne av instansen.
UNE er et domstolsliknende forvaltningsorgan hvor direktøren er ansvarlig for administrative og organisatoriske ordninger. Her skal jeg vise, og her viser jeg, en fortløpende selvkritisk holdning ved at vi hele tida leter etter muligheter for forbedringer. Oppfølgingen av evalueringsrapporten Kleppa viser til er intet unntak. For det er riktig som hun skriver, at den i tillegg til generell positiv omtale også hadde kritiske merknader.

Terje Sjeggestad, Direktør i Utlendingsnemda

De kritiske kommentarene som framkom i evalueringsrapporten var i det vesentlige forslag til regelendringer. Noe er fulgt opp politisk (stornemnd). Andre forslag har man ikke ønsket å følge opp politisk. Det UNE selv kunne gjøre noe med har vi fulgt opp i ønsket retning.

Kleppa skriver at det er «rom for å tøya skjønnet lenger og såleis ivareta ein meir human praksis» og mener det er behov for at flere saker blir behandlet i nemndmøte med personlig frammøte.

UNEs direktør kan like lite som Kleppa påvirke beslutningstakernes vedtak i forkant eller etterkant. Dette skyldes de særegne styringsforhold som etter loven gjelder for UNE og som innebærer at vi i UNE har et stort antall selvstendige beslutningsfattere (14 nemndledere og 250 lekfolk). Tilsvarende gjelder nemndlederens beslutning om når vedtak skal treffes i nemndmøte og hvilken adgang klageren skal gis til å møte personlig. Etter loven kan ingen, eksternt eller internt, overprøve nemndledernes beslutning av denne art. På bakgrunn av de særegne styringsforholdene bør det være selvsagt at direktøren ikke på vegne av UNE skal øve selvkritikk i forhold til den skjønnsutøvelse som foretas av nemndlederne og nemndmøter med lekfolk. Det er grunn til å tro at jeg ville ha møtt en bråttsjø av kritikk dersom jeg skulle ha forsøkt å overprøve et nemndmøtes beslutning. Eller kanskje det for enkelte ville vært i orden om direktøren prøvde å instruere, bare det gjaldt innvilgelse og ikke avslag?


SOM UNE-DIREKTØR ser jeg det ikke som min oppgave å argumentere for om UNE bør bestå eller ei. Dette spørsmålet er det helt opp til våre politikere å ta stilling til, og i regjeringens ferske forslag til Stortinget foreslås UNE opprettholdt. UNE vil dessuten alltid være åpen for politisk besluttede endringer i UNEs organisering og virkemåte. Men endringene bør altså bygges på kunnskap om gjeldende ordning og praksis. Det ville derfor ikke være UNE imot om det kunne bli avholdt en offentlig høring om UNE, der politikere, kritikere og UNE med medias tilstedeværelse kunne få anledning til å utvikle felles kunnskap ved nærmere å belyse kjernepunktene i kritikken og UNEs svar på den.

Og når det gjelder UNEs skjønnsutøvelse, er min anbefaling til kritikerne at de arbeider politisk for ønskede endringer. Jeg kan forsikre at UNEs direktør aldri vil gå imot eventuelle regelendringer som har til formål å gi flere utlendinger adgang til opphold i Norge.

Innlegg publisert i Dagbladet 26.02.05