Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Kronikker og innlegg Fusk med søskenparets sak

Fusk med søskenparets sak

Av Per Flatabø, nemndleder, Utlendingsnemnda

STORE OPPSLAG. Aften har de senere dager hatt store oppslag på saken om det pakistanske søskenparet Fozia Butt og Jahangir Abbas Butt, og avisen har formidlet en lang rekke kommentarer fra mange, herunder fra politikere.

Kritiske


De fleste reaksjoner er kritiske til de avgjørelser utlendingsmyndighetene og domstolene har tatt, og som innebærer at søskenparet nå må forlate Norge etter å ha oppholdt seg her siden 1996.

Uriktig bilde


Mange av reaksjonene dreier seg om at forbrytere og Krekar får bli, mens lovlydige – som de to søsknene – må ut av landet. Omtalen og kommentarene bygger på et uriktig og mangelfullt bilde av saken.

Det sentrale i saken er at søskenparets mor i 1995 bevisst ga uriktige opplysninger til utlendingsmyndighetene, slik at familien, herunder søskenparet, fikk innvilget en bosettingstillatelse de ikke skulle hatt. Moren opplyste at barna befant seg i Norge, mens de i virkeligheten hadde oppholdt seg i Pakistan siden 1992. Dette førte til at bosettingstillatelsen ble tilbakekalt av Justisdepartementet i 1999, og dermed hadde søskenparet ikke lenger lovlig opphold i Norge.

Dette tilbakekallet var neppe kontroversielt – moren opptrådte som verge for sine barn på en slik måte at det dessverre gikk ut over barna. Det poeng saken reiser, er at det er gått så lang tid siden vedtaket ble fattet at det av mange hevdes å være urimelig at det fremdeles opprettholdes og nå blir effektuert.

Mangelfull fremstilling

Men Aften lar det ikke komme frem hvorfor det er gått så lang tid. Politiet forsøkte å sende moren og søsknene til hjemlandet alt i 2001. Det kom så langt at politiet pågrep barna i mai 2001. Da var moren ”gått under jorden”. Politiet fant det utilrådelig å uttransportere barna til Pakistan uten moren, fordi omsorgssituasjonen i hjemlandet var uavklart etter morens forsvinning. Søsknene var da 15 og 16 år gamle.

Søskenparet begjærte omgjøring av vedtaket gjentatte ganger, og Justisdepartementet og Utlendingsnemnda (UNE) traff derfor nye avgjørelser både 14. september 2000, 13. desember 2000, 03. mai 2001, 16. desember 2003, 31. desember 2004 og 31. august 2007, men med samme resultat.

I 2005 reiste søsknene søksmål mot staten, og de fikk da tillatelse til å være her inntil dom forelå. Søsknene fikk medhold i Oslo tingrett (13. oktober 2005), men tapte i Borgarting lagmannsrett (13. oktober 2006), og en anke fra søsknene til Høyesterett ble nektet fremmet av kjæremålsutvalget i januar 2007 med den begrunnelse at ”det er klart at anken ikke vil føre frem.”

Urimelig påstand

Påstandene i Aften om at UNEs vedtak skulle være i strid med Barnekonvensjonen burde dermed være avkreftet på kompetent hold. I september 2005, mens saken sto for retten, ble moren pågrepet og uttransportert til Pakistan.

Omtalen i Aften nevner ikke at Jahangir Abbas Butt har begått straffbare handlinger, som han to ganger er domfelt for. Det dreier seg om vold, heleri, tyveri og narkotikabesittelse. Han ble derfor varig utvist ved UNEs vedtak av 31. mai 2005. Han er i tillegg under politietterforskning for nye, alvorlige straffbare forhold.

Dom ikke nevnt

Aften er kjent med utvisningsvedtaket og dermed de straffbare forhold som ligger til grunn for dette. Det er forbausende at det ikke nevnes, slik at fremstillingen er blitt svært mangelfull – og dermed egnet til å forsterke lesernes reaksjoner på UNEs vedtak.

Det sentrale i saken er at søsknene har oppholdt seg ulovlig i Norge i lang tid, at de har kunnet gjøre dette på grunn av handlinger både deres mor og de selv har foretatt seg, og at dette har kunnet skje blant annet fordi rettssikkerheten på dette området holdes på et meget høyt nivå.

Sikker forvaltningspraksis

Det er sikker forvaltningspraksis at ulovlig oppholdstid normalt ikke kan danne grunnlag for tilknytning til Norge. Skulle det ikke være slik, ville man belønne de som ikke etterlever utlendingsmyndighetenes vedtak. Det ville dessuten innebære usaklig forskjellsbehandling av de mange utlendinger som lojalt innretter seg etter endelige avslag og forlater landet slik de er pålagt.

Søsknene har anlagt nytt søksmål for Oslo tingrett. Retten har i en kjennelse så sent som 05. oktober 2007 gitt UNE medhold i at søksmålet ikke er til hinder for effektuering, det vil si at søsknene ikke kan være i landet i påvente av at også denne siste saken skal komme opp.

Far og familie i Pakistan

I Pakistan har for øvrig søsknene sin far og andre familiemedlemmer. Utlendingsnemnda står ofte overfor vanskelige skjønnsmessige avgjørelser, som får stor betydning for dem det angår. Vi har selvsagt ikke noe imot at våre avgjørelser blir debattert i mediene. Men en forutsetning må være at et noenlunde korrekt bilde blir formidlet.  I denne saken har Aften ikke gjort det.

Innlegg publisert i Aften 12.10.2007

 

PS: Denne saken har senere vært behandlet igjen både ved norske domstoler og senere ved Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD). Les redegjørelse publisert 4.12.2012 her