Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Kronikker og innlegg Helseattester og oppholdstillatelse

Helseattester og oppholdstillatelse

Et samarbeid mellom helsevesenet og utlendingsmyndighetene førte til at det i 2003 ble gitt nye retningslinjer for helseerklæringer i asyl- og andre utlendingssaker.

Av direktør Terje Sjeggestad, Utlendingsnemnda

Asylsaker handler i utgangspunktet om andre forhold enn helse. Men hvis det ikke er behov for beskyttelse, kan spørsmålet være om asylsøkeren bør gis oppholdstillatelse på såkalt humanitært grunnlag som følge av sykdom. Og da kan helseerklæringer få stor betydning.

Ikke egne rådgivere

Utlendingsnemnda (UNE) har ikke egne medisinske rådgivere blant sine 170 ansatte. Derfor kan UNE, i motsetning til for eksempel trygderetten, ikke prøve selve den medisinske vurdering i en lege- eller psykologerklæring. Likevel må UNE forholde seg til flere svakheter ved helseerklæringene.

UNE mottar mange helseerklæringer med åpenbare feil eller opplysninger av ikke-medisinsk karakter. Iblant videreformidler leger og psykologer klagernes syn på situasjonen i hjemlandet eller tilkjennegir synspunkter på humanitære eller rettslige hensyn. Andre ganger er den medisinske vurderingen i strid med kjensgjerninger i saken. Diagnostiseringen bygger f. eks. på opplysninger om traumatiske krigsopplevelser, selv om det ikke har vært krig i det aktuelle området, eller fingeravtrykksundersøkelser viser at klageren var asylsøker i et annet land i det tidsrom vedkommende hevder å ha blitt utsatt for traumatiske opplevelser i hjemlandet.

Taushetsplikt

Det er klageren som legger fram saken for helsepersonellet. Utlendingsmyndighetene har taushetsplikt også overfor helsepersonell og kan derfor ikke presentere saken for helsepersonellet uten klagerens samtykke. Det er dessuten klageren eller klagerens advokat som tar initiativ til å få fram medisinske opplysninger. Klageren vil derfor kunne velge lege eller psykolog selv og deretter bare sende inn fordelaktige erklæringer. Helseerklæringer som ikke passer klageren, vil UNE normalt ikke få vite om.

Ofte mottar UNE korte og overflatiske erklæringer om svært alvorlig psykiatrisk diagnose uten at det framgår hvordan tilstanden arter seg, hvilke undersøkelser som er gjort, om lidelsen er kort- eller langvarig og hva som er behandlingsopplegg og prognose. Erklæringen er iblant ren gjenfortelling av asylforklaringen, men påført en diagnose, som f. eks. posttraumatisk stresslidelse.

Begrenset mulighet

Det dreier seg ofte om psykiske eller psykososiale problemer hvor helsepersonellet har begrenset mulighet til å objektivisere diagnosen ved hjelp av konkrete funn. Legen eller psykologen baserer seg da i stor grad på pasientens egne utsagn og beskrivelser. Helsepersonellets skjønnsmessige vurderinger blir dermed mer framtredende, noe som utfordrer tradisjonelle rettferdighetsprinsipper, særlig kravet om at like tilfeller skal få samme utfall.

Særlige problemer knytter seg til opplysninger om selvmordsfare. Når det hvert år kommer inn et tresifret antall helseerklæringer om selvmordsfare, mens faktiske selvmord i forbindelse med avslag og uttransportering ikke skjer, er det tydelig at vi befinner oss på et område hvor også helsepersonell kommer til kort som prognosemakere. Det store antallet slike påstander kan dessuten skygge for saker der slik fare virkelig foreligger.

Etter helsepersonelloven skal den som utsteder legeerklæring være objektiv. Men helsepersonell tar iblant rollen som ”advokat” ved å skrive pasientens klage eller bruke helseerklæringen til å framføre argumenter langt utenfor det medisinskfaglige.

Ofte setter helsepersonellets moralske eller politiske holdning sitt preg på vurderingene og konklusjonene. Noen kritiserer myndighetene for generelt å være hardhendte eller hjerteråe i utlendingssaker.

Andre er blitt med i den støttegruppa som er etablert for å hjelpe asylsøkeren til opphold i Norge og har viet seg sterkt og hederlig til denne kampen.

Slik sammenblanding gjør det problematisk samtidig å forholde seg til legen eller psykologen som objektiv medisinsk fagkyndig.

Rettsanvendere

Når leger eller psykologer skriver i helseerklæringer at ”klageren bør innvilges opphold på humanitært grunnlag”, tiltar de seg rollen som rettsanvender, det vil si at de tar stilling til om vilkårene i utlendingsloven er oppfylt. Dette er utlendingsmyndighetenes oppgave.

Om det bør innvilges opphold på humanitært grunnlag beror oftest på om det foreligger ”sterke menneskelige hensyn”. Dette er et rettslig spørsmål som må løses med utgangspunkt i profesjonell kunnskap om hvilke argumenter som er relevante, og hvilken innbyrdes vekt de skal tillegges. Man må vite hva lovgiveren har lagt i begrepet og hvilket innhold det har fått gjennom retts- og forvaltningspraksis, og dessuten ha kunnskap om land, etnisiteter, forklaringsmønstre, identitet og reiserute, bevis- og dokumentasjonsproblematikk osv. Helsepersonellets rolle skal derimot være avgrenset til de medisinske vurderingene.

UNE har i lang tid hatt et tett samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet, Legeforeningen og Psykologforeningen for å øke kvaliteten på, og kunnskapen om, helsepersonells faglige uttalelser i utlendingssaker. Et resultat av dette er Sosial- og helsedirektoratets nye retningslinjer om helseerklæringer i utlendingssaker. De er tydelige på hva som faller innenfor og utenfor det den medisiniskfaglige kompetanse skal uttale seg om. Dessverre ser vi likevel fortsatt en rekke ”overtramp” i erklæringene. Men økende bevissthet om retningslinjene bør etter hvert kunne heve kvaliteten. Og helseerklæringene blir løpende prøvet mot retningslinjene.

Den kontroll som derved utøves vil også kunne virke forebyggende, sett i et dagsaktuelt korrupsjonsperspektiv. Det er likevel klart at vi heller ikke på utlendingsfeltet kan utelukke at korrupsjon eller korrupsjonsliknende forhold forekommer i relasjonen mellom helsepersonell og den som ønsker en helseerklæring med et bestemt innhold.

Innlegg publisert i VG 09.11.05

Les også: Ikke bare akutt og livstruende. Psykiske lidelser som oppholdsgrunnlag.

Sist oppdatert 10.08.06