Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Kronikker og innlegg "Hit and run” i innvandringsdebatten

"Hit and run” i innvandringsdebatten

Utlendingsnemnda (UNE) ”omgir seg med en mur av mystisk taushet”, skrev Venstres nestleder Olaf Thommessen i en helsides artikkel 5.2. Selv om både denne og andre udokumenterte påstander ble grundig tilbakevist i mitt tilsvar 11.02., er det forstemmende å registrere hvordan han selv nå har muret seg inne i mystisk taushet.

Av direktør Terje Sjeggestad, Utlendingsnemnda

Allerede den fredagen mitt tilsvar sto på trykk inviterte NRKs ”Dagsnytt Atten” Thommessen og undertegnede til debatt. Thommessen avslo fordi han var opptatt. NRK ga seg ikke, og i løpet av helga ble det avtalt med Thommessen at vi skulle møtes til debatt mandag. Mandag ettermiddag trakk Thommessen seg fra avtalen idet han likevel ikke ville møte undertegnede. Begrunnelsen er at UNE-direktøren er embetsmann og at han eventuelt bare ville debattere med en politiker. Det hører med til historien at Thommessen senere skal ha gitt uttrykk for at han vil vente også med en politisk studiodebatt om innholdet i sin artikkel, formodentlig i påvente av kommende UNE-kritiske oppslag som skal ligge ”på vent” i Dagblad-redaksjonen og som vil kunne fungere som avledning av oppmerksomheten rundt hans eget utspill.

I løpet av den uka Dagsnytt Atten- redaksjonen har forsøkt å hale Thommessen til studio har Dagbladet brakt til torgs en ny helsides UNE-kritisk artikkel, denne gang med dr.juris Cecilia Bailliet fra Universitetet i Oslo som forfatter. Samme dag artikkelen sto på trykk takket undertegnede ja til en studiodebatt med henne om hennes kritiske påstander. Også denne debatten måtte avlyses fordi kritikeren avslo å komme i studio. Her var begrunnelsen at hun ikke fant det riktig å delta i en debatt om saken, idet hun som forsker kun ser det som sin oppgave å framlegge synspunkter.

Det er så man kan føle seg hensatt til et Kafka-regissert scenespill. En politiker og forsker går aktivt ut med grunnleggende institusjonell kritikk av et sentralt forvaltningsorgan og dets ledelse. Når den samme ledelsen takker ja til å delta i en åpen meningsutveksling om deres angrep, unndrar kritikerne seg det kritiske søkelys de selv burde tåle, ved bruk av situasjonsbestemt eller ”prinsipiell” argumentasjon for hvorfor nettopp de må kunne dekke seg bak taushetens mur.

Man må spørre seg hva som kan være årsaken til denne ”hit and run”-strategien. Er svaret så enkelt som feighet? Politikerens og forskerens mangel på ryggrad? Eller sagt på annen måte: Er vegringens egentlige årsak en erkjennelse av at den saftige kritikken ved nærmere ettertanke ikke holder mål?

Publisert i Dagbladet 17.02.2005.