Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Kronikker og innlegg Ingen eksamen i kristendom

Ingen eksamen i kristendom

Det er ikke grunnlag for den kritikken som Karl Gervin kommer med av spørsmålene UNE stiller asylsøkere som har konvertert

Johan Berg, Anne Bruland, Knut Arild Tverås og Trine Grythe
Nemndledere i Utlendingsnemnda

I Vårt Land 4. mai beskriver tidligere sokneprest Karl Gervin hvor dårlig UNEs intervjuer er i konvertitt­sakene. Dessverre er uttalelsene av en slik art at det er grunn til å kommentere disse.

Innledningsvis vil vi understreke at ingen skal sendes tilbake til sitt hjemland og utsettes for forfølgelse grunnet sin religiøse tro - eller mangel på slik. Ingen forventes heller å skjule sin tro. Dette er et bærende prinsipp i alle UNEs vurderinger. Dette medfører at mange faktisk får opphold i Norge. Når det fortsatt blir hevdet at det kreves at man skal skjule sin tro, vitner det om manglende kunnskap om de faktiske forholdene.

Det er viktig å understreke at religiøs overbevisning ikke i seg selv gir grunnlag for opphold i Norge, men at denne overbevisningen må medføre en reell risiko for forfølgelse. Det er også viktig å fremheve at det er forskjell på det å i Norge ha en «kristen» livsstil og det å ha en personlig kristen tro. Dersom ens handlinger ikke medfører noen fare for forfølgelse, fyller man heller ikke vilkårene for opphold i Norge.

Vi finner også grunn til å fremheve at det å konvertere til kristendommen fra for eksempel islam er en handling som medfører endringer ikke bare i troslivet, men også i forholdet til familie og venner og samfunnet for øvrig.

Forklare. De siterte spørsmålene er til dels tatt ut av sin sammenheng og dels neppe representative for de spørsmål som vanligvis stilles. Spørsmålene som stilles i nemndmøtene, har ikke som mål å være en eksamen i kristendommen. De er en mulighet for ­klageren til å forklare sine tanker rundt selve konverteringen, hva som gjorde at han eller hun valgte å skifte religion, om det var noen tanker om hva som ville skje i forhold til venner og familie, med mer. Mange asylsøkere forklarer at de har hatt til dels omfattende opplæring i Bibelen og det kristne trosgrunnlaget. Da er det naturlig å forvente at asyl­søkeren kan gi uttrykk for de grunnleggende sidene ved kristendommen.

Vi har som utgangspunkt at en person som konverterer til en annen religion, må ha en viss kunnskap om den religionen man velger å gå inn i. Uten noe kunnskap, er det vanskelig å konkludere med at man har blitt en kristen. Blant annet er det naturlig at man kan gi uttrykk for sitt syn på spørsmål om det sentrale med Jesu liv og død.

Rettslig prøvd. Det hører med i det store bildet at UNEs vurderinger i en rekke saker har vært rettslig prøvd for domstolene som i stor grad opprettholder UNEs vurdering. Domstolene har da hørt asylsøkerens forklaring og hatt anledning til å stille spørsmål. Likevel, og også etter å ha hørt prester og biskoper vitne, har domstolene i flertallet av saker kommet til samme konklusjon som UNE.

Domstolene har blant annet fremhevet at det i «en pågående tvist om retten til asyl, hvor det er avgjørende for asylsøkerens utsikter til å få oppholdstillatelse i Norge, kan man ikke se bort fra muligheten for at dette er strategiske handlinger for å oppnå et ønsket gode.»

Lagmannsrettens uttalte videre at det må også legges til grunn at deltakelse i kristne miljøer ikke har utgjort noen belastning for asylsøkeren. Han er blitt møtt med velvilje og vennlighet og har funnet et sosialt fellesskap, noe som i seg selv er attraktivt for en ung mann uten noe nettverk i Norge.

Ikke grunnlag. Det er på denne bakgrunn etter UNEs syn ikke grunnlag for den kritikken som Karl Gervin kommer med i forhold til utlendingsforvaltningen i Vårt Land av 4. februar. Kritikken må i så fall også omfatte domstolene som opprettholder UNEs vedtak.

Debattinnlegg publisert i Vårt Land 10.02.2015 skrevet av Nemndlederne i UNE Johan Berg, Anne Bruland, Knut Arild Tverås og Trine Grythe.