Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Kronikker og innlegg Misvisende om UNE og klagernes rettssikkerhet

Misvisende om UNE og klagernes rettssikkerhet

Antall omgjøringer av våre egne vedtak viser at Utlendingsnemnda er mer opptatt av klagernes rettssikkerhet enn Aftenbladets Torunn Egge Roux later til å tro.

Forfatter: Ketil Larsen, Assisterende direktør, Utlendingsnemnda (UNE)

Torunn Egge Roux avlegger Utlendingsnemnda (UNE) en visitt i sin kommentar 24. august under tittelen «Naboprat på Jæren kan bli en het politisk potet».

Jeg skal la utlegningene om en bestemt utlendingssak ligge; den har UNE kommentert tidligere. Hennes beskrivelse av den generelle rettssikkerheten i utlendingssaker er imidlertid så upresis at den fortjener en respons.

Et flertall får opphold

Klagernes rettssikkerhet har førsteprioritet for UNE. Det viktigste er å unngå at noen må returnere til forfølgelse. Et bærende prinsipp er da at tvil skal komme klagerne til gode, og at det er bedre å gi en tillatelse for mye enn det motsatte. De fleste asylsøkere får oppholdstillatelse i Norge, enten av førsteinstansen  Utlendingsdirektoratet ( UDI) eller klageinstansen UNE.

De fleste sakene som omtales i mediene, tilhører et mindretall hvor verken  UDI eller UNE har funnet noe beskyttelsesbehov.

Ifølge Egge Roux er utgangspunktet at alle saker i UNE skal avgjøres i nemndmøte med fremmøte av klageren, mens nesten alle klagesaker isteden avgjøres av en nemndleder, basert på samme informasjon som gjaldt da  UDI traff sitt vedtak.

Tre punkter

For det første: Avgjørelsesformene i UNE er regulert i lov og forskrift. Saker som reiser tvilsspørsmål av betydning for utfallet, avgjøres i nemndmøte, og i asylsaker er hovedregelen at klageren da møter personlig. Men saker uten slike tvilsspørsmål kan avgjøres uten bruk av nemndmøte. Dette handler om innholdet i sakene, ikke om antall.

For det andre: Alle saker, også de som avgjøres av en nemndleder, forberedes av UNEs eget sekretariat. Våre saksbehandlere er da ikke bundet av vurderinger som tidligere er gjort i  UDI.

For det tredje: Selv om UNE har tilgang på saksdokumentene fra  UDI, kommer det ofte ytterligere informasjon etterpå. Det kan være nye argumenter, nye helseattester, oppdatert landinformasjon eller noe annet. I asylsaker har alle klagere rett til fri advokatbistand, og klagerne kan alltid fremme sine innvendinger mot  UDIs vedtak gjennom den skriftlige klagen. UNE følger kontradiksjonsprinsippet i forvaltningsretten også når saksbehandlingen er skriftlig. Klagerne får mulighet til å kommentere nye saksspesifikke opplysninger av betydning for utfallet før vedtak treffes.

Misvisende tall

Det stemmer at UNE ikke alltid får medhold når saker prøves i retten. Tallene Egge Roux refererer fra Advokatforeningens nå avsluttede aksjons- og prosedyreprosjekt gir likevel et misvisende bilde. Fra 2007 til første halvår 2014, i perioden for prosjektet, fikk UNE medhold i cirka 75 prosent av alle rettskraftige dommer. Det samme gjaldt i 2015.

Aksjons- og prosedyregruppa gjennomgikk 1755 UNE-vedtak, hvorav de i en sjuårsperiode fulgte opp 74 saker. Ett av kriteriene for utvelgelsen var at de selv mente å ha en rimelig utsikt til å vinne fram, så de 74 sakene var ikke særlig representative. Av de 74 sakene fikk gruppa domstolenes medhold i 13-14 saker. UNE selv omgjorde 23 av de 74 uten domstolsbehandling.

God illustrasjon

Det skjer ofte at UNE omgjør egne vedtak. Fra 2007 til 2014 skjedde det i over 4000 tilfeller, oftest som følge av ny informasjon innkommet etter tidligere vedtak. Muligheten til å fremme omgjøringsanmodning med ny informasjon er en del av rettssikkerheten i utlendingssaker, og antall omgjøringer av våre egne vedtak kan tjene som illustrasjon på at UNE er mer opptatt av klagernes rettssikkerhet enn Egge Roux later til å tro.

Debattinnlegg av asisterende dir. Ketil Larsen publisert i Stavanger Aftenblad, 26.08.2016