Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Kronikker og innlegg Økt partsinnsyn i landinformasjon

Økt partsinnsyn i landinformasjon

Av Bjørn Lyster
Informasjonssjef i Utlendingsnemnda (UNE)

Med virkning fra januar 2008 gjennomfører Utlendingsnemnda (UNE) en endring i interne retningslinjer som gir økt partsinnsyn i den landinformasjon som benyttes av beslutningstakerne i nemndmøter. Endringen innebærer at i nemndmøter med personlig frammøte der også landrådgiver deltar, skal landrådgivers redegjørelse foregå mens klageren og advokaten er tilstede.
 
Både internt i UNE og blant utenforstående, særlig advokater, er det flere som har vært kritiske til at utlendingsforvaltningens landrådgivere tidligere oftest har gitt informasjon om forhold i klagernes opprinnelsesland etter at klager og advokat har forlatt nemndmøtet.  Dette kom også tydelig fram under Geilo-seminaret til Rettspolitisk forening, omtalt i Advokatbladet i oktober. Jeg lovet forsamlingen å formidle tilbake i UNE både hvilke synspunkter jeg var blitt møtt med og hvilken bredde og tyngde de ble framført med fra diverse seminardeltakere.
 
Tidspunktet for å melde tilbake den type synspunkter passet veldig godt. Samme type synspunkter var allerede på dagsorden internt, etter innspill fra flere UNE-ansatte. Etter en intern drøftelse, blant annet av et forslag fra en arbeidsgruppe med nemndledere og saksbehandlere, kom UNE til at det var gode grunner for å  gjøre endringer og derved imøtekomme advokatenes ønske om å få høre landrådgivers redegjøelse under nemndmøter. Dette er enda et eksempel på at UNE er lydhør til endringsforslag utenfra, det vil si at vi generelt er villige til å overveie dem og til å endre oss i tråd med dem når vi finner det hensiktsmessig. At endringsvillighet er et tydelig trekk ved UNE ble for øvrig trukket fram som et hovedfunn i en stor uavhengig evaluering gjennomført av firmaene rhKnoff og Agenda i samarbeid med prof. dr. juris Jan Fridtjof Bernt.
 
Det aktuelle temaet under ovenfor nevnte Geilo-seminar var rettssikkerheten i utlendingsforvaltningen. I det Advokatbladet fant å referere fra seansen, var dessverre utelatt det punktet der forsamlingen var skjønt enig i at rettssikkerheten i UNE er betydelig bedre enn i domstolene, og det er når det gjelder viljen til å se på saker en gang til. UNE vurderer alltid innholdet i innsendte omgjøringsanmodninger, uansett om det har vært vurdert en rekke tidligere omgjøringsanmodninger i samme sak, og hvis det er saklig grunn til det, endres tidligere vedtak.  Dette er viktig å merke seg også for temaet landkunnskap. For i saker som avgjøres i et nemndmøte uten personlig frammøte eller av en nemndleder etter sekretariatsforberedelse, vil fortsatt UNEs besluttningstakere kunne få muntlige redegjørelser fra landrådgivere uten at klager eller advokat er tilstede.
 
UNEs ambisjon er å skrive tydelige vedtak hvor det i klartekst skal framgå hvorfor det gikk som det gikk. Det gjelder selvfølgelig også der landkunnskap har vært en viktig del av beslutningsgrunnlaget. I tilfeller der klager eller advokat har avgjørende innvendinger mot den landkunnskap som er lagt til grunn, kan dette trekkes fram i en omgjøringsanmodning, selvfølgelig helst sammen med dokumentasjon for det parten mener er riktigere eller viktigere. Slike innvendinger vil bli lest og vurdert.
 
På temaet åpenhet om landinformasjon vil jeg avslutningsvis benytte anledningen til å peke på nettstedet landinfo.no. Her synliggjøres mer og mer av den informasjon fagenheten Landinfo stiller til rådighet for beslutningsfattere i UDI og UNE. Dette nettstedet, som UNE var en pådriver bak opprettelsen av, innebærer en betydelig større åpenhet rundt landinformasjon enn hva utlendingsforvaltningen tidligere var kjent for, eller som noen kanskje vil si, beryktet for.

Innlegg publisert i Advokatbladet 16.01.08