Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Kronikker og innlegg Omfattende ros til utlendingsnemnda

Omfattende ros til utlendingsnemnda

Rapport refser utlendingsnemnda, velger Aftenposten å slå opp over syv spalter når avisen 29. april omtaler en fersk revalueringsrapport om Utlendingsnemnda (UNE) . Det er godt gjort og sikkert godt stoff. Men kanskje en smule dårlig gjort. Og i hvert fall dårlig journalistikk, dersom avisen har ambisjoner om å gi leserne innsikt.

På oppdrag fra Kommunaldepartementet har firmaene RHKnoff og Agenda, i samarbeid med prof. dr. juris Jan Fridtjof Bernt, grundig evaluert UNE gjennom halvannet av de drøyt to årene UNE har eksistert. Rapporten er på 250 sider og berører alle sider ved UNEs virksomhet og rammebetingelser.

Hvordan er så de generelle karakteristikkene rapporten trekker frem? Den som ønsker det kan lese denne rosende omtale av UNE:

  • Det er ikke funnet noe som gir grunnlag for å rette alvorlig kritikk mot UNE.
  • Vi har knapt funnet noen som ønsker seg tilbake til den tidligere situasjonen der Justisdepartementet var klageinstans.
  • Saksbehandlingen holder gjennomgående en høy standard, både faglig og etisk.
  • Avgjørelsene treffes gjennomgående på grunnlag av en grundig, samvittighetsfull og forsvarlig saksbehandling. Vi har møtt en organisasjonskultur med rom for åpenhet og selvkritikk.
  • UNE har bra omdømme når det gjelder fleksibilitet og reaksjonsevne.
  • UNE har et fortjent godt ry hva angår opplysing av sakene og synliggjøring av begrunnelser.
  • Produktiviteten er god.
  • Det er ikke grunn til å tro at saker som burde vært behandlet i nemndmøter avgjøres på lavere nivå. Nemndmøtene gjennomføres på en tillitvekkende måte og med god ledelse, og sakene blir godt belyst.


UNE har i to år vært i en kontinuerlig etableringsfase, med store puljer nyansatte ved flere anledninger. De utfordringer som følger av dette er godt håndtert.

Man skal være ganske forutinntatt for å mene noe annet enn at dette er generelle karakteristikker som UNE og alle våre 165 medarbeidere og 150 legfolk burde kunne være både bekjent av - og stolte av. Og på et område som utlendingsfeltet, der meningene er sterke og kritikk av vedtaksmyndighetene har vært mediemessige gjengangere, må det være betryggende at en langvarig og kritisk gjennomgåelse ender med rosende omtale av nær sagt alle sider ved organisasjonens virksomhet.
Rapporten inneholder også kritiske kommentarer. Men det er verdt å merke seg at disse i stor grad rettes mot UNEs rammebetingelser, primært de lovbestemmelsene som er gitt av Stortinget. Selv om rapporten kritiserer at UNEs sekretariat er gitt fullmakt til å treffe vedtak, fremgår det klart at dette er en kritikk av lovgiver, og ikke av UNEs praktisering av loven.

Rapporten finner heller ikke grunnlag for den kritikk NOAS og andre gjentatte ganger har reist mot UNE for at ikke flere vedtak treffes i nemndmøte. Både her og når det gjelder adgangen til personlig fremmøte for klagerne konstateres det at UNEs praksis er i samsvar med det politisk vedtatte regelverket. Og de problemer UNE har når det gjelder å føre en konsistent praksis for å sikre likebehandling, henger sammen med at UNE arbeider under vanskelige rammebetingelser.

Det halmstrået Aftenposten har utnyttet maksimalt for å få satt et negativt fokus på en grunnleggende positiv evalueringsrapport, er evaluatorenes forståelse av forvaltningslovens bestemmelser om partsinnsyn, blant annet når det gjelder innsyn i landrapporter. Dette spørsmålet har tidligere vært vurdert av forvaltningens fremste vaktbikkje, Stortingets ombudsmann for forvaltningen, som ikke hadde noe å bemerke til UNEs praksis. Det er derfor grunn til å tolke evalueringsrapportens kritikk på dette punkt som en generell forvaltningskritikk. En slik kritikk kan da, selv om den også omfatter UNE, umulig rettferdiggjøre det negative fokus Aftenposten har valgt gjenom sitt oppslag.

Alt i alt må UNE kunne se seg svært fornøyd med resultatene av den omfattende eksterne gjennomgangen av hele vår virksomhet. Vi er ikke like fornøyd med Aftenpostens evne til å bidra positivt til en nødvendig åpen debatt om hvordan klageordningen på utlendingsfeltet bør se ut i fremtiden.

Direktør Terje Sjeggestad
Publisert i Aftenposten 02.05.03