Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Kronikker og innlegg Påstander gjøres til fakta

Påstander gjøres til fakta

- Helsingforskomiteen kobler vedtak i Norge med hendelser i Tsjetsjenia på et grunnlag som i virkeligheten er høyst usikkert, skriver UNEs kommunikasjonssjef i et innlegg i Aftenposten 23.12.15.

Bjørn Lyster
Kommunikasjonssjef i Utlendingsnemnda (UNE)

På Aftenposten.no 18. desember retter Bjørn Engesland, Lene Wetteland og Aage Borchgrevink fra Den norske Helsingforskomité kraftig kritikk mot Utlendingsnemnda (UNE), men flere steder fremstiller de påstander som fakta, og de gjør koblinger mellom vedtak i Norge og hendelser i Tsjetsjenia på et grunnlag som i virkeligheten er høyst usikkert.

Kjernen i deres anklager er at to tsjetsjenske asylsøkere ble sendt tilbake til forfølgelse etter å ha søkt om beskyttelse i Norge. Saken ble omtalt i Aftenposten 17. desember. Påstandene kan ikke kommenteres uten å være konkret tilbake, så derfor vil vi her kort kommentere først den ene og så den andre saken.

Henvist til internflukt
I det ene tilfellet var UNE enig i at det kunne være farlig for ham i Tsjetsjenia, derfor ble han henvist til internflukt, og UNEs vedtak ble opprettholdt etter domstolsbehandling. Han dro imidlertid rett fra Moskva til Tsjetsjenia etter tvangsretur. Der ble han en stund senere funnet drept i en bilulykke, som det hevdes var arrangert. UNEs svar på spørsmål rundt dette har derfor handlet om at han ikke var henvist til å returnere til Tsjetsjenia, siden UNE også var enige i at det kunne være farlig for ham der.

Helsingforskomiteen skriver i sitt innlegg: «Da han ankom Russland, ble han sendt til Tsjetsjenia av russisk politi, slik vi advarte om.» I artikkelen de støtter seg på fra Ny Tid, står det at han «fikk forbud mot å oppholde seg i Russland av russisk politi og FSB, og ble sendt av dem til Tsjetsjenia i en politikolonne».

Men den samme kilden som hevder dette, en russisk menneskerettsforkjemper, skrev i en rapport i 2014 at han måtte returnere til Tsjetsjenia fordi han ikke hadde penger. I ankesaken for lagmannsretten vitnet dessuten hovedpersonen selv pr. telefon fra Tsjetsjenia. I hans vitneforklaring fremstår det som om at han måtte reise til Tsjetsjenia fra Moskva på grunn av en vanskelig økonomisk situasjon, og han sa videre at han først ble tatt av politiet etter retur til Tsjetsjenia.

Drept etter halvannet år
Heller ikke i den andre saken kan det konstateres at UNE gjorde noen feilvurdering. Det var en troverdighetssak, enstemmig avslag i nemndmøte etter svært sprikende og selvmotsigende forklaringer. Han dro tilbake til Tsjetsjenia med International Organization for Migration (IOM) i slutten av oktober 2011 og ble drept under uklare omstendigheter mai 2013. Det gikk altså mer enn halvannet år, og det er ikke konstatert hvem som drepte ham.

Siden UNE ikke har sett noe som slår fast hvem som drepte ham og hvorfor, vet vi selvsagt heller ikke om det kan ha sammenheng med etterfølgende hendelser, det vil si ting som kan ha skjedd i løpet av det halvannet året han bodde i Tsjetsjenia etter at han returnerte fra Norge.

Også i dette tilfellet er det blitt hevdet at vedkommende ble tvunget videre til Tsjetsjenia, etter å ha ankommet Moskva. Men UNE har undersøkt med IOM, og de organiserte reisen for ham hele veien fra Norge til Groznyj i Tsjetsjenia.

Har forklart mye mer
Helsingforskomiteen skriver i sitt innlegg i Aftenposten: «Selv når journalister klarer å dokumentere at asylsøkere blir forfulgt etter retur, nøyer Utlendingsnemndas representant seg med å si: Jeg mener de vurderingene vi gjorde, var gode.»

Nei, vi har sagt mye mer! Vår seksjonssjef ble intervjuet for kamera i godt over en halvtime, og vi har forklart på etterfølgende spørsmål i flere mailrunder. Det som kom i avisen, var bare de svarene journalisten ønsket å ta med, men mye mer er sagt og forklart.

Uten at det er noe hovedpoeng her, så kan vi dessuten fortelle at da journalisten kontaktet UNE, var det på vegne av NRK Dagsrevyen. NRK valgte imidlertid å droppe saken fordi redaksjonsledelsen mente at det ikke var et tilstrekkelig faktagrunnlag for å gå videre med den og publisere noe. Det var da journalisten tok med seg saken til Ny Tid, som publiserte den uten å ta med den type imøtegåelse som UNE nå har fremført her i Aftenposten. Alt vi har skrevet her var journalisten kjent med.

Debattinnlegg av UNEs kommunikasjonssjef Bjørn Lyster publisert i Aftenposten 23.12.15.