Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Kronikker og innlegg Reglene må ikke blandes

Reglene må ikke blandes

Terje Sjeggestad - direktør, Utlendingsnemnda

Hvis Madina, med aliasnavnet Maria Amelie, skulle fått opphold ville det innebære at Utlendingsnemnda går utenom de rammer lovgiver har satt.

De rette innvandrerne

Under overskriften ”Den besværlige likheten” 16. januar gir professor Hans Petter Graver uttrykk for synspunkter på forståelsen av sentrale asylrettsbestemmelser som fortjener en kommentar. Hans hovedpoeng synes å være at lovens åpning for å ta såkalte innvandringsregulerende hensyn ikke bare behøver å omfatte hensynet til å begrense innvandringen, men også kan favne hensynet til å få de rette innvandrerne til Norge.

Til Norge som 16-åring

Gravers synspunkter er knyttet til den russiske asylsøkeren Madina S. med aliasnavnet ”Marie Amelie”. Hun var nesten 17 år da hun i 2002 kom til Norge, hvor hun og hennes foreldre sammen søkte asyl under falske navn. Utlendingsnemnda (UNE) opprettholdt Utlendingsdirektoratets avslag på asylsøknaden i 2003 fordi familien ikke hadde grunn til å frykte forfølgelse og derfor ikke hadde behov for beskyttelse. Tingretten fant vedtaket riktig i 2004, etter at også Madina  hadde forklart seg for retten. Allerede på dette tidspunktet var hun myndig

Ulovlig opphold

Både Madina og foreldrene har etter det hatt plikt til å forlate landet. Istedet har både hun og foreldrene oppholdt seg ulovlig i Norge uten å melde sin adresse til utlendingsmyndighetene.

Madina har under sitt ulovlige opphold fått utdanning ved NTNU under det falske navnet og skal etter eget utsagn ha arbeidet ulovlig i Norge. Først i høst søkte hun omgjøring av UNEs vedtak fra 2003 og tilkjennega at hun fortsatt var i Norge. Hun oppga imidlertid ingen adresse, slik hun plikter. UNE opprettholdt nylig avslaget på asylsøknaden fordi hun ikke har behov for beskyttelse.

Arbeidsmarkedet

Spørsmålet Graver reiser er om en voksen utlending som har fått avslag på søknad om asyl likevel bør gis tillatelse dersom utlendingen er ”velegnet” for det norske arbeidsmarkedet – og om flerårig ulovlig opphold og eventuelle andre straffbare brudd på utlendingsloven ikke bør ha avgjørende betydning dersom utlendingen har vilje til å bidra positivt til det norske samfunn.

Blander sammen 

Her synes Graver å overse at utlendingsloven har egne regler for arbeidsinnvandring til Norge. Disse reglene må ikke blandes sammen med reglene som gjelder for asylsøkere. Utlendingens utdanning og kompetanse står helt sentralt når det gjelder oppholdstillatelse som faglært eller spesialist, og de reglene er utformet bl.a. av hensyn til behovene for arbeidskraft.

Beskyttelsesbehov

De hensyn Graver trekker fram har ikke betydning for asylsaker. Det avgjørende i asylsaker er om utlendingen har beskyttelsesbehov og, i motsatt fall, om det ”kan” gis opphold på humanitært grunnlag. I den vurderingen har Stortinget, gjennom både lovteksten og dens forarbeider, og understøttet av langvarig offentlig kjent praksis, gitt tydelig uttrykk for at innvandringsregulerende hensyn er helt grunnleggende for om tillatelse på humanitært grunnlag skal  gis i tilfelle hvor det foreligger ”sterke menneskelige hensyn” eller ”særlig tilknytning til riket”.

Den ferske utlendingsloven nevner kun disse eksemplene på innvandringsregulerende hensyn det kan legges vekt på:

  • mulige konsekvenser for omfanget av søknader på liknende grunnlag
  • de samfunnsmessige konsekvensene
  • hensynet til kontroll
  • hensynet til respekten for lovens øvrige regler

I lovforarbeidene (Ot prp nr 75 (2006-2007) presiseres: ”Departementet mener at begrepet «sterke menneskelige hensyn» gir et langt tydeligere uttrykk for hva som er det sentrale vurderingstema enn om man kun henviser til hva som er «rimelig» eller «urimelig». Denne typen formuleringer kan etter departementets vurdering skape stor usikkerhet om hvilke hensyn som er relevante ved vurderingen.

For eksempel kan det oppstå spørsmål om tillatelse bør innvilges til ressurssterke og selvforsørgede personer som ønsker opphold i Norge for kortere eller lengre tid, selv om det ikke foreligger noen aktuelle menneskelige hensyn. En praksis i slik retning vil imidlertid være svært vanskelig å begrunne dersom man samtidig skal fastholde at det må legges vekt på innvandringsregulerende hensyn i saker hvor sterke menneskelige hensyn gjør seg gjeldende….På samme måte som ved praktiseringen av dagens lov, vil innvandringsregulerende hensyn ha stor praktisk betydning når praksis skal utvikles under en ny lov.”

Begrenset innvandring 

Graver skriver selv: ”Hva er innvandringsregulerende hensyn? Både i loven selv og i forarbeidene til loven er dette presisert til hensynet til å begrense innvandring. Dette er også den forståelsen UNE legger til grunn”.  Likevel mener altså Graver at Madina burde vært gitt tillatelse.

UNEs beslutningsfattere mener dette ville  innebære at UNE går utenom de rammer lovgiver har satt. Det gir grunn til undring at nettopp juss-professor Graver synes å åpne for slikt.

Kronikk av dir. Terje Sjeggestad publisert i Aftenposten 19.01.2011