Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Kronikker og innlegg Resirkulering av tilbakevist kritikk

Resirkulering av tilbakevist kritikk

Helt fra Utlendingsnemnda (UNE) ble opprettet i 2001 har Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) ment at UNEs nemndledere feiltolker kriteriet for når utlendingssaker skal behandles i nemndmøte. Saken tas igjen opp av deres generalsekretær Morten Tjessem i Aftenbladet 15. februar. Men en uavhengig evaluering har for lengst tilbakevist kritikken.

Gjennom utlendingsloven er det fastslått at UNE skal behandle saker som inneholder ”vesentlige tvilsspørsmål” i nemndmøter hvor en nemndleder med dommerkompetanse og to nemndmedlemmer (lekfolk) i fellesskap avgjør utfallet. Saker som ikke innholder vesentlige tvilsspørsmål kan derimot avgjøres av en nemndleder alene, og det er de samme nemndlederne som etter loven er gitt kompetanse til å avgjøre når det er tilfelle.

NOAS har gjennom fire år hevdet at UNEs nemndlederne, for tiden er det 14 av dem, avgjør alene en rekke saker med ”vesentlige tvilsspørsmål”, hvilket de etter loven ikke har adgang til. Påstanden ble i en uavhengig evaluering etterprøvd av konsulentfirmaene rhKnoff og Agenda, i samarbeid med jussprofessor Jan Fridhjof Bernt fra Universitetet i Bergen, og de fant ingen dekning for kritikken. I evalueringsrapporten konkluderte de med at ”det er ikke grunn til å tro at saker som burde vært behandlet i nemndmøter avgjøres på lavere nivå”.

Det ville vel vært for mye å forvente at NOAS skulle ta evaluatorenes konklusjon til etterretning. Det gjorde de da heller ikke. Men i sine angrep på hvordan evalueringen ble gjennomført, gjør de seg skyldige i feilinformasjon.

Den av evaluatorene som utførte etterprøving i form av gjennomgang av konkrete saksmapper, var professor Bernt. Sakene han gikk gjennom ble ikke plukket ut av UNEs nemndledere, det vil si de som selv hadde bestemt behandlingsform, men av andre medarbeidere med oversikt over sakstyper og innhold. Føringene fra Bernt om hvor mange og hva slags saker han ville gjennomgå, ble fulgt til punkt og prikke. Han valgte selv sin metode og fikk tilgang til alt han ønsket å få se. UNE har ikke saker som måtte holdes unna evaluatorene fordi de, som NOAS sier, ”ikke holdt vann”.

Et viktig poeng er dessuten at evaluatorene hadde mer å bygge på enn professor Bernts gjennomgang av saksmapper. De innhentet synspunkter ikke bare fra UNEs ansatte, men også fra advokater, organisasjoner og andre i våre omgivelser. De hadde dessuten hørt alle innvendinger og argumenter fra NOAS i sakens anledning, både ved gjennomgang av en NOAS-rapport og ved at organisasjonen fremla sine synspunkter i evalueringens referansegruppe.

Kjernen i dette er at UNEs nemndledere ikke har noe i mot å avholde nemndmøter (det er faktisk deres mest interessante arbeidsoppgave) og at de etter loven har et kriterium å forholde seg til for når denne behandlingsformen skal brukes. De er selv gitt kompetanse til å avgjøre når kriteriet er tilstede, og de velger nemndmøte som behandlingsform i alle saker der de selv mener at dette saklig sett er riktig.

Begrepet ”vesentlige tvilsspørsmål” er imidlertid et begrep som ikke er definert med et presist meningsinnhold i lov eller forskrift. Det er derfor ikke oppsiktsvekkende at NOAS som interesseorganisasjon kan tolke det annerledes enn både UNEs nemndledere og jussprofessoren som deltok i evalueringen. Det er dessuten ikke UNE imot om våre politikere presiserer begrepet nærmere i lov eller forskrift. Tvert imot, muligheten for en slik presisering er noe vi pekte på allerede første gang denne kritikken dukket opp, våren 2001, men verken Storting eller regjering har ønsket å følge opp dette politisk.

Terje Sjeggestad, direktør i Utlendingsnemnda

Innlegg publisert i Stavanger Aftenblad 26.06.05