Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Kronikker og innlegg Selvkritikk kontra myndighetskritikk

Selvkritikk kontra myndighetskritikk

Enhver interessert mediekonsument registrerer at det blant pressens egne stadig oftere etterspørres samsvar mellom den kritiske innstilling man har overfor andre og den kritiske innstilling man bør ha overfor seg selv. At det fremdeles er langt fram til en slik likestilling i spaltene, ble strålende illustrert av Aftenposten gjennom to oppslag tirsdag 29. april.

På side 3 sto overskriften "Aftenpostens egen granskingsrapport: -- Ansvarlig dekning av Tønne-saken". I den påfølgende ingressen leser vi at "Aftenposten konkluderer med at avisens dekning av Tønne-saken var 'ansvarlig, edruelig og relevant', og at dekningen ikke rettet unødvendig søkelys mot privatpersonen Tore Tønne."

Altså en granskingsrapport med udelt positive konklusjoner? Nei da, viser det seg når man leser videre. Fra og med tredje avsnitt blir vi informert om at granskingsrapporten "også påpekte flere svakheter i dekningen". Og når man har lest hele artikkelen, forstår man at dette har vært en rapport med positive hovedkonklusjoner og enkelte kritiske merknader.

Utlendingsnemnda (UNE) er også blitt gransket, ikke gjennom en intern gjennomgang, men gjennom en halvannet år lang ekstern evaluering. Den avsluttende rapporten hadde også, akkurat som Aftenpostens interne rapport, positive hovedkonklusjoner og enkelte kritiske merknader. Evaluatorene gir generelt rosende karakteristikker på en rekke områder, og de oppsummerer sine vurderinger på temaet rettssikkerhet i tre setninger:

"I vår gjennomgang har vi ikke funnet noe i materialet eller andre saksopplysninger som gir grunnlag for å rette alvorlig kritikk mot UNE. Vår vurdering er at saksbehandlingen ved UNE gjennomgående synes å holde en høy standard både faglig og etisk gitt de rammebetingelser man arbeider innenfor. Men vi er til dels ganske kritiske til enkelte trekk ved det lov- og regelverket som regulerer UNEs virksomhet, og vi finner særlig at noen av de saksbehandlingsrutinene som er etablert ved interne retningslinjer er problematiske i forhold til bestemmelsene i Forvaltningslovens regler om partsrettigheter og kontradiktorisk saksbehandling."

Bak siste bisetning ligger forhold som med rette kan utlegges som kritikk av UNE. Men dette rokker selvfølgelig ikke ved at det bak de to første hovedsetningene ligger atskillige forhold som gir en positiv hovedkonklusjon. Da er det merkelig at Aftenposten på side 4, over sju spalter, velger overskriften "Rapport refser Utlendingsnemnda" og deretter en tekst som utelukkende fokuserer på det negative. Særlig påfallende er vegringen mot å objektivisere det positive i evalueringen. Man velger i stedet å omtale rosen som UNE-direktørens mening.

Hvor har Aftenposten trådt feil? Er det i dekningen av sin egen interne granskingsrapport eller i dekningen av den eksterne evalueringen av UNE? Kanskje burde jeg nøye meg med å konstatere at dobbeltmoral og ulike standarder i hvert fall ikke er bra. Men til tross for at man bør være forsiktig med å belære journalister om journalistikk, drister jeg meg til å foreslå at vinklingen man har valgt i omtalen av avisas egen granskingsrapport er den riktigste. Rett og slett fordi den ligger nærmest sannheten.

For hvorfor skal ikke sannheten være det relevante enten den er positiv eller negativ for objektet som omtales? Skal et myndighetsorgan være dømt til alltid å tape i spaltene gjennom vekslingen mellom taushet og kritikk? UNE opplevde denne gang at noen viktige redaksjoner valgte nyheten bort fordi konklusjonene var positive og dermed uinteressante, mens noen andre redaksjoner valgte negativt fokus til tross for det positive innholdet i rapporten.

Tja, er nå denne rapporten virkelig så positiv som en inhabil UNE-direktør påstår? Ja, jeg er ikke så dum at jeg gir den ekstra oppmerksomhet overfor et samlet journalistkorps dersom jeg ikke ville at flest mulig av dere skulle lese den. Den ligger i pdf-format på ODIN under sidene til KRD. Totalt er den på 250 sider, men etter å ha lest kapittel 0 (hovedpunkter) og kapittel 12 (UNEs bidrag til rettssikkerhet: konklusjon) vil dere ha sett hva jeg mener.

Terje Sjeggestad, direktør i Utlendingsnemnda
Publisert i "Journalisten" 16.05.03