Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Kronikker og innlegg Til Norge for å få behandling

Til Norge for å få behandling

NRK Dagsrevyen hadde tirsdag 3. februar et innslag om en 21 år gammel funksjonshemmet mann som hadde fått avslag på sin asylsøknad. 

Han hadde kommet til Norge fordi han ønsket behandling, han hadde ikke påberopt seg noe behov for beskyttelse mot forfølgelse, og han hadde av Utlendingsnemnda (UNE) blitt henvist til å søke om oppholdstillatelse etter den bestemmelsen som gjelder utlendinger som vil ha medisinsk behandling i Norge.

Vilkårene som gjelder

Den bestemmelsen som regulerer vilkårene for å få oppholdstillatelse i Norge i behandlingsøyemed, er å finne i utlendingsforskriften §5. Der står det:

"Tilsvarende er det et vilkår for oppholdstillatelse for inntil ett år at søkeren har tilbud om medisinsk behandling ved behandlingsinstitusjon i Norge. Uttalelse fra institusjonen om antatt varighet av behandlingen og nødvendig medisinsk oppfølging må vedlegges sammen med dokumentasjon på avtale med institusjonen om at behandlingen skal finansieres gjennom private midler eller offentlige midler fra hjemlandet.

Private midler må dokumenteres gjennom depositum, bankgaranti eller forsikring, og offentlige midler gjennom bekreftelse fra vedkommende myndighet i hjemlandet. Det må fremlegges uttalelse fra behandlingsinstitusjonen om at behandlingen ikke vil skje til fortrengsel for pasienter bosatt i Norge.

Det er en forutsetning at søkeren skal returnere til sitt hjemland etter endt behandling."

Dette er det politisk bestemte regelverk. Og UNE har ikke konstatert at mannen ikke oppfyller vilkårene. Det vi har sagt er at om han ønsker behandling i Norge, må han søke tillatelse etter den bestemmelsen som gjelder. Og en slik søknad må fremmes til Utlendingsdirektoratet (UDI), som da vil behandle den i førsteinstans.

Avslaget UDI, og deretter UNE, har gitt på mannens asylsøknad er åpenbart i tråd med regelverk og praksis. For asylsaker! Hva UDI eventuelt vil komme til hvis det leveres en søknad om oppholdstillatelse for å få behandling, gjenstår å se.

Misbruk av asylinstituttet?

Asylinstituttet er til for folk som har behov for beskyttelse. Men det kan friste til misbruk, for eksempel for dem som i virkeligheten reiser til Norge for å oppnå behandling i det norske helsevesenet. Det kan være fristende fordi man som asylsøker kan få behandling i Norge mens man venter på at søknaden skal bli avgjort.

Den konkrete saken Dagsrevyen tok opp, handler om en mann som helt åpenbart har behov for omfattende behandling og oppfølging med tanke på å få forbedret sin helse- og livssituasjon. Han har ærlig framført dette som motivet for at han kom. Han har imidlertid fått avslag fordi dette motivet tilsier en søknad etter en annen bestemmelse enn de som gjelder for asylsaker. Den ansvarlige nemndlederen skrev tydelig i asylvedtaket, og vi forklarte tydelig for NRK, at det er en slik søknad han må fremme.

Innslaget i Dagsrevyen ga inntrykk av at dette kun dreide seg om en nært forestående operasjon. Opplysningene i saken tilsier imidlertid at det handler om flere operasjoner og oppfølging over lengre tid. Ville det da ha vært riktig av myndighetene å la være å ta stilling til asylsaken fordi den etter sitt innhold må ende med avslag, mens hovedpersonen ville ha fordel av at avgjørelsen trakk ut i tid? Noen vil kanskje mene det, mens andre vil være enige i at det riktige er å peke på den bestemmelsen som er laget med tanke på slike forhold.

Er vilkårene for strenge?

Det som kunne være en naturlig politisk debatt - som UNE i sin rolle som uavhengig klageorgan ville være forsiktig med å delta i - er om de vilkårene som settes for å få behandling i Norge kan være for strenge.

De som søker etter bestemmelsen jeg siterte innledningsvis, skal som hovedregel søke fra hjemlandet, og som det framgår av bestemmelsen, skal de selv sørge for finansiering, de skal ikke fortrenge norske pasienter, og de skal reise hjem etterpå. Det kan hevdes at det ikke er mye i bestemmelsen som signaliserer at Norge ved sitt helsevesen ønsker å bidra til gratis behandling av verdens syke og funksjonshemmede.

Bildene i Dagsrevyen var sterke, og slike sterke bilder har vi alle godt av for å få en nærhet til de levende mennesker regelverket påvirker skjebnen til. Det er også fortjenstfullt med engasjement som viser at man er blitt berørt. Og de som vil virke for regelendringer som gir større imøtekommenhet overfor syke og funksjonshemmede utlendinger, kan gjøre det uten å få UNE som motpart.

Politikerne får bestemme regelverket. Vårt oppdrag vil fortsatt være å fatte vedtak i tråd med det.

Terje Sjeggestad, direktør i Utlendingsnemnda
Publisert i VG 07.02.04
Les også:Skal leger innvilge opphold

Sist oppdatert 15.08.06