Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Kronikker og innlegg Ubesvart UNE-kritikk

Ubesvart UNE-kritikk

”Makta vil aldri få så mye spalteplass som Maktas kritikere”, var redaktørens begrunnelse da undertegnede ble nektet ett debattinnlegg av standard størrelse for å svare samlet på fire kritiske innlegg over til sammen tre avissider. Makta har altså liten makt når mediemakta rår, og rundt en sjuendedel av angrepenes spalteplass blir rammen for tilsvaret til de fire. Det gis dermed ikke anledning til å tilbakevise for eksempel NOAS’ sammenligninger av ”innvilgelsesprosent” i Justisdepartementet og Utlendingsnemnda (UNE), ei heller deres og Olaf Thommessens feilaktige påstander knyttet til nemndmøtepraksis og rettssikkerhet i UNE. Utover å forklare hvorfor UNEs beriktigelser og svar på mange enkeltheter ikke blir synlig i spaltene, får jeg derfor prioritere to forhold.

Av direktør Terje Sjeggestad, Utlendingsnemnda

NOAS påstår at UNE ikke har oppnådd tillit blant de politiske partiene som tok initiativet til UNEs etablering. Det er neppe tilfeldig at de ikke begrunner sin påstand. Første initiativ til UNEs etablering ble i sin tid tatt av en Arbeiderpartiregjering, og det er for UNE ukjent at det fra dette hold er uttrykt manglende tillit. Senere ble UNE etablert etter forarbeid av sentrumsregjeringen. To av den regjeringens tre partier (KrF og Venstre) deltar i dagens regjering, som nylig fremmet forslag for Stortinget om nær uendret å videreføre ordningen med UNE som uavhengig klageorgan. Også Høyre, som opprinnelig var prinsipiell motstander av et uavhengig klageorgan, går nå inn for ordningen, blant annet på bakgrunn av den overveiende positive evalueringen av UNE.

Thommessen belegger sin etter hvert sterkt modererte UNE-kritikk med uttalelser fra dr.jur. Cecilia Bailliet, som ifølge ham ”har evaluert nemnda og dermed åpenbart har dekning for å framholde at det gjenstår alvorlige problemer som ikke er rettet opp, men som snarere er blitt forverret de siste årene.”

Nei, Thommessen! Bailliet har ikke evaluert UNE, men fram til 2003 studert et deltema fra UNEs asylsakspraksis. Hun har derfor intet forskningsmessig belegg for påstander om utviklingen i UNE de siste årene. Og utsagnet om ”forverret” utvikling framstår i et underlig lys for 170 UNE-ansatte, som i allmøte etter forskningsarbeidet for to år siden hørte den samme forskeren skamrose UNEs flyktningrettslige kompetanse, beklage at hennes rapport i media ble framstilt som negativ for UNE og uttale at hun i sin gjennomgang ikke hadde sett noen avgjørelser som innebar konvensjons- eller regelbrudd, selv om hun selvsagt også hadde forbedringsforslag. Hun anbefalte til og med at UNEs eksperter burde stille sin kompetanse til rådighet ved å undervise dommere, advokater, UDI og humanitære organisasjoner i asyl- og flyktningrettslige spørsmål.

Innlegg publisert i Dagbladet 23.03.05