Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Kronikker og innlegg UNE, Aftenbladet og troverdighet

UNE, Aftenbladet og troverdighet

I en leder 8. november hevder Aftenbladet at Utlendings-nemnda (UNE) mister troverdighet. En merkelig påstand, for hva er sammenlikningsgrunnlaget?


Terje Sjeggestad
direktør UNE

UNE har hatt kritikere fra før opprettelsen, gjennom hele vår virketid og den dag i dag. Men det betyr ikke nødvendigvis at kritikerne har rett, heller ikke når kritikeren er Aftenbladet.

I lederartikkelen fyrer Aftenbladet av den ene salven etter den andre, og det fører for langt å svare på alt, men jeg får ta noen av de verste urimelighetene.

Aftenbladet påstår at UNE har gjort det til en vane «å skyte ned alle forsøk på å reise debatt om egen praksis».

Hva i all verden? UNE ønsker selv slik debatt – og deltar mer enn gjerne i den. En rekke sider ved UNEs praksis diskuteres hele tiden, internt i UNE og ute i det offentlige rom. Det stilles spørsmål ved praksis, igjen og igjen, og ulike sider ved den endres enten brått eller over tid, fordi beslutningstakere tenker nytt eller annerledes etter at spørsmål er reist og ny informasjon eller nye argumenter har kommet opp.

Enkeltsakene våre er etter loven unntatt offentlighet, ikke fordi UNE selv ønsker det, men av hensyn til klagernes personvern. Men for at vi ikke skal være det Aftenbladet kaller «stengt for innsyn», har vi blant annet en anonymisert praksisbase på web, årlige praksisrapporter fordelt på sakstyper og asylsøkeres opprinnelsesland, og vi anbefaler rutinemessig journalister som dekker enkeltsaker å be klagerne om kopi av vedtakene, slik at de får se hva avgjørelsen bygger på, hvilke vurderinger som er gjort og hvorfor det gikk som det gikk. Det er atskillig større åpenhet enn hva det var før UNE ble opprettet.

Men det betyr ikke at vi som premiss for debatt godtar feilaktige gjengivelser av saksbehandlingsrutiner eller innholdet i enkeltsaker. Og det betyr definitivt ikke at vi legger oss flate når noen karakteriserer etikk, holdninger og innstilling hos våre saksforberedere og beslutningstakere på en måte som er feilaktig og går på integriteten løs.

Aftenbladet vet at evaluatorer som fulgte UNE i halvannet år konkluderte med at saksbehandlingen gjennomgående holder høy standard, både faglig og etisk. Aftenbladet vet også at over 90 prosent av nemndmedlemmene synes nemndmøtene blir gjennomført på en god måte. (Halvparten av for tida 300 nemndmedlemmer er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner.) Hvorfor synes Aftenbladet det er så galt av UNE å påpeke slikt, som et tilsvar og perspektiv når Stavanger-mannen Kåre Lode subjektivt ser det annerledes?

Aftenbladet skriver at Kåre Lode trakk seg som nemndmedlem av samvittighetsgrunner. Faktum er at Lodes samvittighetskvaler ikke har vært til hinder for at han gjennom åtte år har valgt å forbli nemndmedlem, herunder å la seg gjenoppnevne til en ny periode etter sine første fire år.

I løpet av disse årene har han ikke overfor UNEs ledelse reist den kritikken som nå, snart to år etter, fremmes gjennom Aftenbladet. Og da han måtte gå av som nemndmedlem, var det fordi han hadde nådd lovens maksimaltid på åtte år, uten selv å ha antydet noe ønske om å fratre. Hans erfaringsgrunnlag er for øvrig begrenset til deltakelse i 7 – sju -nemndmøter – i en periode da nesten 6000 personer fikk sin sak avgjort i nemndmøter med nemndledere og lekfolk.

Aftenbladet har gitt Kåre Lode stor plass til å karakterisere synspunkter og holdninger hos de UNE-medarbeiderne han har møtt i sin tid som nemndmedlem. Det er avisas selvsagte rett å prioritere spalteplass til dette. Men la meg ta ett eksempel for å vise hvor håpløst uholdbart det blir å forvente at UNE skal delta i debatten på Lodes premisser.

Lode hevdet i Aftenbladet 3. november: «Dersom et positivt vedtak kan føre til mange flere tilsvarende saker, får søkeren avslag. Uansett. Det hjelper ikke om vedkommende som individ er 150 prosent kvalifisert for opphold og beskyttelse i Norge.»

Hva er fakta?

Jo, at UNE i sine snart ti virkeår har tatt til følge over 10.000 klager, det vil si gitt medhold til et femsifret antall utlendinger som hadde fått avslag i førsteinstansen UDI. Og en stor andel av disse klagerne kom fra problematiske land mange har flyktet og flykter fra.

Ett blant mange problematiske land er Syria, og en asylsak derfra blir igjen trukket fram av Aftenbladet. Da den var aktuell for noen år siden, påpekte UNE diverse faktafeil i Aftenbladets dekning, hvilket tydeligvis falt redaksjonen tungt for brystet. Jeg skal ikke ta en ny runde på hva UNE og Aftenbladet også den gang så forskjellig på, men bare minne leserne om at påstander ikke nødvendigvis er det samme som fakta. UNE kjenner heldigvis ikke ett eneste dokumentert eksempel på at vi skal ha sendt noen tilbake til forfølgelse, heller ikke Yassin Suleiman.

Det er for øvrig et snedig grep av lederskribenten å skrive at UNE «skyter på pianisten» de gangene vi kritiserer Aftenbladet for faktafeil og manglende dekning. Aftenbladet bør vedkjenne seg å være en aktør, og når noen kritiserer aktøren Aftenbladet, reagerer avisa erfaringsmessig slik den kritiserer UNE for, nemlig ved å være «blind for innvendinger og døv for kritikk».

Det er det vel fare for at Aftenbladet vil være også denne gang.

Debattinnlegg publisert i Stavanger Aftenblad 18.11.2010