Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Kronikker og innlegg UNEs innlegg i stortingshøring

UNEs innlegg i stortingshøring

UNE deltok 9.02.2017 i høring av forslaget om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap. Her er innlegget fra assisterende direktør i UNE, Ketil Larsen.

Når Stortinget nå ser på hvordan prosessen bør være i saker om tilbakekall av statsborgerskap, vil Utlendingsnemnda bidra til at komiteen er best mulig opplyst om den rettssikkerhet vi har i dag og hvilke endringer som er mulig innenfor dagens system.

Jeg vil i det følgende nevne tre sentrale punkter sett fra UNEs side:

1. Vi mener at dagens rettssikkerhet er god

2. Vi mener at å endre myndigheten til å tilbakekalle statsborgerskap fra forvaltningen til domstolene vil komplisere prosessen og føre til at det vil ta lengre tid før en endelig avgjørelse.

3. Vi mener at det er mulig å styrke rettssikkerheten også om vedtak fortsatt skal treffes av UDI med UNE som klageorgan.


Til punkt 1 om at rettssikkerheten i dag er god:

Rettssikkerhet handler ikke om alltid å få det som man vil,  men om riktige resultater etter loven, med en korrekt, forutsigbar og etterprøvbar saksbehandling.  Utover det må Stortinget avveie mot ressurshensyn, hensyn til rimelige saksbehandlingstider og tillitshensyn hvor mye ekstra rettsikkerhet som bør bygges inn i et saksbehandlingssystem. Vi har i dag en toinstansbehandling i forvaltningen. UDI vil som førsteinstans redegjøre for saksbehandlingen der. Når det gjelder UNE som klageorgan vil jeg fremheve at:

• Et formål med UNE er nettopp å sørge for rettssikkerhet i saker etter utlendingsloven og statsborgerloven. Det er i seg selv en styrke for rettssikkerheten at man kan klage over UDIs vedtak og dermed få en ny uhildet behandling av sin sak i forvaltningen. Videre følger både UDI og UNE forvaltningsrettens krav til en rettssikker saksbehandling, bl.a. ved:

 Utredningsplikt for å få sakene best mulig opplyst. I saker om tilbakekall av statsborgerskap kan det bl.a. innebære at den saken gjelder blir avhørt av politiet, at vi også innhenter intervju med slektninger og at all dokumentasjon i sakene nøye gjennomgås og kontrolleres.

 Kontradiksjon ved at parten har rett til å være kjent med sakens dokumenter og uttale seg om forhold av betydning for saken; det betyr at saksopplysningene ikke hemmeligholdes for parten. Vi har altså ikke taushetsplikt overfor parten selv. 

 Vi har imidlertid – i motsetning til hva som normalt gjelder for domstolsbehandling – lovbestemte regler om taushetsplikt og at saksbehandlingen er unntatt offentlighet av hensyn til partens personvern. Jeg minner om at sakene kan omfatte sensitive personopplysninger. Det er ikke sikkert at alle vil se det som en fordel å få sine personlige forhold brettet ut i en åpen rett.

 Klagerne har rett til å bli bistått av advokat eller fullmektig. Klagerne ble bistått av advokat i 144 av 158 saker i UNE om tilbakekall av statsborgerskap etter den aktuelle lovbestemmelsen fra 2012 til 2016.

 Vi skriver vedtak med en begrunnelse for resultatet, slik at parten skal kunne forstå hvorfor utfallet ble som det ble. Et begrunnet vedtak gjør det også mulig for domstolene – om parten går til søksmål – å etterprøve saksbehandlingen og om vedtaket er rettslig gyldig.

 Et vedtak fra UNE kan altså bringes inn for domstolene. I perioden 2011 til 2016 fikk UNE medhold i 15 av 19 rettskraftige dommer om tilbakekall av statsborgerskap.

• UNE som klageorgan er uavhengig av både førsteinstansen UDI og regjeringen. Bortsett fra å oversende alle sakens dokumenter til UNE, har UDI ingen rolle i UNEs klagebehandling. Vi har et eget sekretariat som kan foreta en egen utredning av saken i tillegg til den UDI har gjort. UDI møter heller ikke i våre nemndmøter.

• Enten vedtak treffes i nemndmøte med en nemndleder og to legmedlemmer eller av en nemndleder uten nemndmøte, så har våre beslutningstakere den samme uavhengigheten som dommere har i domstolene. Det er da også lovbestemt at UNEs nemndledere må fylle vilkårene for å være dommere. Verken UNEs direktør eller departementet kan instruere nemndene eller en nemndleder om utfallet av den enkelte sak. I saker etter statsborgerloven kan regjeringen heller ikke gi generelle instrukser overfor UNE om lovtolkning og skjønnsutøvelse. UNE er altså i disse sakene like uavhengig som domstolene.

• Selv om UNE har likhetstrekk med domstolene, er det også forskjeller. Blant forskjellene er at vi har et eget sekretariat som forbereder hver sak. Seksjonen som utreder saker om tilbakekall av statsborgerskap består av 16 saksbehandlere som utgjør et høyt kompetent miljø med særlig kunnskap om statsborgerretten og regler om tilbakekall. Når sekretariatet har utredet sakens faktum og de rettsspørsmål den reiser, blir saken som regel enten avgjort av en nemndleder med dommerkompetanse eller i et nemndmøte med en nemndleder og to legmedlemmer. I et mindretall helt klare tilfeller kan sekretariatet selv treffe vedtak.
Også våre nemndledere har gjennom arbeidet med mange saker opparbeidet seg en særlig ekspertise i utlendingsrett og statsborgerrett. Vi har dermed gode forutsetninger til god rettslig kvalitet og likebehandling av likeartete tilfeller.

Til punkt 2 om at det vil ta lenger tid for en avklaring av saken:

• Saker som gjelder tilbakekall av statsborgerskap omfatter gjerne også en utvisningssak eller om oppholdstillatelse bør gis på nytt grunnlag.  Dersom tilbakekall av statsborgerskap skal avgjøres av domstolene mens UDI og UNE senere skal treffe vedtak om utvisning og ny oppholdstillatelse - vil det ta lenger tid før parten får en endelig avklaring. En klagebehandling i UNE tar forøvrig i dag i gjennomsnitt 3-4 måneder for alle sakstyper, mens det som regel tar lengre tid å få en ankesak opp for lagmannsretten.


• Det er ikke uvanlig at sakene kan endre seg mellom UDIs og UNEs vedtak. Etter forvaltningsloven kan klageorganet vurdere alle sider ved saken og også ta hensyn til nye omstendigheter. Normalordningen i domstolene er at de vurderer gyldigheten av forvaltningsvedtak ut fra opplysningene på vedtakstidspunktet og at eventuelle nye forhold først må vurderes av forvaltningen. Om tingretten skal være førsteinstans og lagmannsretten ankeinstans, må det avklares hvilken kompetanse lagmannsretten skal ha til å vurdere nye omstendigheter, eller om nye forhold vil føre til nok en behandling i tingretten. Det hender også at en klager fremsetter nye anførsler etter et endelig vedtak. Fra 2012 til 2016 besvarte UNE 63 anmodninger om å omgjøre et tidligere endelig vedtak om tilbakekall av statsborgerskap. Dersom domstolene skal treffe vedtak må det avklares når man kan få saker gjenopptatt der. 


Til punkt 3 om at rettssikkerheten kan styrkes innenfor gjeldende ordning:

• UNE er som nevnt et domstolliknende og uavhengig klageorgan. Etter loven skal saker som byr på vesentlige tvilsspørsmål avgjøres i nemndmøte med nemndleder og to legmedlemmer. I møter hvor klageren møter personlig kan klageren forklare seg muntlig for nemnda før vedtak fattes, mens saker uten nemndmøte avgjøres på grunnlag av sakens dokumenter. I saker om tilbakekall av statsborgerskap har UNE mellom 2012 og 2016 truffet 158 avgjørelser, fordelt på 95 vedtak og 63 svar på anmodninger om omgjøring av vedtak. Siden noen dermed har fått behandlet sin sak mer enn en gang av UNE, gjelder disse 158 avgjørelsene omlag 100 personer. Av de 158 avgjørelsene ble 13 avgjort i nemndmøte, hvor klagerne forklarte seg muntlig. Av de 13 nemndmøtesakene ble 2 av UDIs vedtak om tilbakekall omgjort. 137 avgjørelser ble truffet av nemndleder uten nemndmøte, og av disse ble 13 av UDIs tilbakekallsvedtak omgjort: 9 etter behandling kun i UNE og ytterligere 4 etter at klagerne fikk medhold i retten.

Dersom Stortinget mener at det vil gi bedre rettssikkerhet om flere klagere kan få sine saker avgjort i nemndmøte med fremmøte slik at de kan forklare seg direkte for UNEs beslutningstakere, kan Stortinget endre lovbestemmelsen om valg av avgjørelsesformer i UNE.

• Etter dagens regler har ikke parten rett til fritt rettsråd uten behovsprøving verken i den forvaltningsmessige behandlingen av saker om tilbakekall av statsborgerskap eller ved søksmål til domstolene. Stortinget kan eventuelt endre disse reglene. Som nevnt har klagerne blitt bistått av advokat i 144 av 158 saker i UNE fra 2012 til 2016 om tilbakekall av statsborgerskap. Jeg gjør oppmerksom på at disse sakene stort sett har vært kombinert med utvisningssaker, hvor man etter dagens regler har rett til fri rettshjelp.

Innlegget er kun publisert på une.no 10.02.2017.