Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Kronikker og innlegg Uanstendige Dagbladet

Uanstendige Dagbladet

Dagbladets kommentar 28. mars etterlater et inntrykk som er en grov løgn om norsk asylpraksis, skriver Terje Sjeggestad.

Dagbladet tillater seg ethvert grep for å stille den avisa vil ramme i et usympatisk lys. Da Utlendingsnemnda (UNE) 28. mars nok en gang ble utsatt for avisas omtrentligheter og propagandagrep, var det imidlertid i en så uanstendig form at vi - i motsetning til hva vi oftest gjør - ikke kan la det passere uten kommentar.

La meg først slå fast følgende: I motsetning til hva Dagbladets lesere gjennom årelang journalistisk slagside kan ha blitt forledet til å tro, er førsteprioritet for utlendingsforvaltningen at ingen skal sendes tilbake til forfølgelse. Denne innstillingen er grunnsteinen i all asylsaksbehandling både i UDI og klageinstansen UNE og sterkt medvirkende til det faktum at de fleste asylsøkere som kommer til Norge, får bli her.

MEN HVA ER DET å være asylsøker? Jo, det er å påberope seg beskyttelsesbehov. Noen har, og andre har ikke, det behovet de påberoper seg. Derfor behandles hver enkelt sak individuelt, og utfallet avhenger av de konkrete omstendighetene.

Dagbladets kommentar 28. mars, skrevet av journalist Rønnaug Jarlsbo og infamt illustrert av karikaturtegner Finn Graff, gir et etterlatt inntrykk som er en grov løgn om norsk asylpraksis. Den leser som tror på avisa, må få inntrykk av at Norge vil sende 22-årige Vahideh tilbake til Iran selv om hun der risikerer å bli pisket og drept. Dette stemmer selvsagt ikke. Om UNEs fagfolk hadde ment at Vahideh risikerte det hun hevder, ville hun i stedet tilhørt flertallet av asylsøkere som får tillatelse til videre opphold i Norge.

I et demokratiperspektiv er det synd at Dagbladet beskriver en avslagssak med et innhold som ville gjort den til en innvilgelsessak, for det inviterer bare til en skinndebatt. Det feilaktige inntrykket skapes av beskrivelsene både av enkeltsaken, hjemlandet og saksbehandlingen.

JARLSBO HEVDER i kronikken at en far som tar livet av en datter som har krenket hans ære, bare gjør det han må i Iran. Dette er en usann og fordomsfull påstand hvor Jarlsbo spiller på lesernes manglende kunnskaper om landet. Æresdrap er uvanlig i Iran, ikke en del av iransk kultur og noe ayatolla Khamenei selv har fordømt som islamstridig.

Landkunnskap om hvem som risikerer hva der den enkelte asylsøker kommer fra, står her som ellers helt sentralt i UNEs vurderinger, og det er tydelige kulturforskjeller mellom ulike land og befolkningsgrupper i regionen.

I saken til Vahideh er det etter flere og grundige  vurderinger konkludert med at hun ikke risikerer æresdrap ved retur til Iran. Dette vet Jarlsbo utmerket godt, for det var hun som skrev det opprinnelige intervjuet i Magasinet hvor nemndlederen avviser at det foreligger noen slik fare fordi den anses svært lite sannsynlig og i strid med alle fornuftsmessige begreper. Dette framgikk av sammenhengen i intervjuet, men i Jarlsbos etterfølgende kommentarartikkel er det usynliggjort. Der gjengis bare nemndlederens kommentar til det hyotetiske og usannsynlige, nemlig at hun i strid med tilgjengelig landkunnskap og alminnelig fornuft likevel skulle bli drept av faren. Jarlsbos sitatteknikk er tydeligvis at «alt du sier kan bli tatt ut av sin sammenheng og brukt mot deg».
 
OM SAKSBEHANDLINGEN skriver Jarlsbo at «systemet overlater nærmest all makt til én person». Det skriver hun mot bedre vitende. Jarlsbo vet at saken til Vahideh først to ganger er utredet, behandlet og avgjort av UDI i førsteinstans, med flere personer involvert. Deretter kom saken til klageinstansen UNE, hvor denble vurdert av et sakkyndig sekretariat, uavhengig av dem som behandlet saken i UDI. Så ble saken
framlagt for nemndlederen, som avgjorde at klagen over UDIs avslag ikke skulle tas til følge.

UNEs nemndledere er etter utlendingsloven gitt rett og plikt til å ta stilling til hva som er riktig avgjørelsesform i den enkelte sak, og når saken inneholder vesentlige tvilsspørsmål, tas avgjørelsen alltid i møte mellom nemndlederen og to lekfolk. Jarlsbo kritiserer at «bare 844 saker» ble avgjort i nemndmøte i 2007, men forteller ikke at det blant de sakene som ble avgjort uten nemndmøte var hele 1750 saker der tidligere vedtak ble endret til klagers fordel. Er det også et problem, Jarlsbo?

AVSLUTNINGSVIS noen ord om Finn Graffs og hans smakløse tegning av en navngitt og gjenkjennbar nemndleder som piskende torturist. Jeg kan love Graff at UNEs nemndledere er fredelige folk som ikke truer hans sikkerhet selv om han gjør en av dem til hatobjekt med en giftig strek. Men karikaturer kan som kjent vekke sterke følelser, og følelsene av raseri og indignasjon er likevel meget sterke blant våre 18 nemndledere, på vegne av sin kollega. Dyktige fagfolk, som med den største seriøsitet daglig avgjør vanskelige saker av stor betydning for enkeltmennesker og gir beskyttelse mot forfølgelse  til den som trenger det, hadde fortjent noe annet.

Jarlsbo og Graff kunne med fordel ha lest konklusjonene fra en omfattende ekstern evaluering av UNE, som bl.a. konkluderer med at «saksbehandlingen holder gjennomgående en høy standard,både faglig og etisk» og at «avgjørelsene treffes gjennomgående på grunnlag av en grundig, samvittighetsfull og forsvarlig saksbehandling"

Terje Sjeggestad
Direktør i Utlendingsnemnda

Innlegg publisert i Dagbladet 04.04.2008