Gå direkte til innhold

Uetisk av Hareide

Dag Hareide går i sin kronikk i Dagbladet 18. juni til frontalangrep på Utlendingsnemndas (UNEs) behandling av saker med anførsler om konvertering til kristendommen fra afghanske asylsøkere. Hans viktigste spørsmål til UNE er om menneskerettigheten trosfrihet gjelder for en afghansk asylsøker som har fått sin sak behandlet av UNE. Svaret er et rungende ja, både for denne asylsøkeren og andre asylsøkere.

Saken Hareide referer til omhandler en av over hundre afghanske asylsøkere som har påberopt seg at de er blitt kristne mens de har oppholdt seg i Norge. Denne anførselen brukes som argument for å få oppholdstillatelse i Norge. Nesten alle disse drøyt 100 opplyser at de er blitt kristne etter å ha fått avslag av Utlendingsdirektoratet på sin opprinnelige søknad om asyl, og de fleste etter også å ha fått endelig avslag av UNE.

I Afghanistan og enkelte andre land vil det å konvertere fra islam til kristendom kunne medføre alvorlige reaksjoner. ANFØRSLER OM konvertering blir derfor tatt på dypeste alvor av norske utlendingsmyndigheter. Men UNE må også ta hensyn til at det å anføre konvertering til kristendommen kan misbrukes for å få oppholdstillatelse i Norge.

I en konkret og individuell vurdering av om asylsøkeren er blitt kristen eller ei, legges det vekt på både generell troverdighet, religiøs aktivitet, kunnskap om den kristne tro og refleksjon rundt valg av religion. Det avgjørende er ikke hvilke handlinger en person utfører, men om han er kristen. Dette medfører at det å la seg døpe i enkelte tilfeller kun anses som uttrykk for at det har skjedd en dåpshandling, og ikke som et avgjørende bevis på at vedkommende er blitt kristen.

Une har hatt møter med en rekke menigheter og kristne organisasjoner, og har i stor grad fulgt rådene fra blant andre Mellomkirkelig Råd om hvordan troverdighetsvurderinger bør foretas, herunder om å legge stor vekt på refleksjon rundt trosspørsmål og mindre vekt på akademisk religionskunnskap. Mellomkirkelig Råd og Norges Kristne Råd har skriftlig uttalt: «MKR og NKR synes at det er bra at UNE fokuserer på åpne spørsmål om klagerens tro og refleksjon rundt eget liv og tro, snarere enn kunnskapsspørsmål om kristendommen».

Hareide refererer en UNE-beslutning fra april i år. Han utlegger den grovt feilaktig slik at dersom klageren ikke er blitt «kristen nok», mener UNE han kan skifte religion ved retur til Afghanistan. Hareide konstruerer her en argumentasjonsrekke som ikke er i tråd med UNEs.

For det første: UNE har ikke vurdert om en person er «kristen nok». I asylsaker er hovedspørsmålet om asylsøkeren risikerer forfølgelse ved retur til hjemlandet.

I asylsaker med afghanere som påberoper seg konvertering vil det i utgangspunktet være avgjørende om asylsøkeren er blitt kristen eller ikke. UNE har i flere saker lagt til grunn at afghanske asylsøkere er blitt kristne mens de har oppholdt seg i Norge. For det andre: UNE stiller ikke krav om at en person som er blitt kristen i Norge skal endre sin religiøse overbevisning ved retur til Afghanistan. Dette har gitt seg utslag i at samtlige afghanske asylsøkere som UNE, etter en konkret og individuell helhetsvurdering, har ment er kristne, har fått beskyttelse gjennom oppholdstillatelse i Norge.

Enhver som leser den refererte beslutningen i sin helhet vil forstå at UNE ikke stiller krav om at en afghaner som er blitt kristen skal endre sin religiøse overbevisning ved retur til hjemlandet. Likevel klarer Hareide, gjennom finurlig bruk av klipp og lim-metoden, å konstruere et tilsynelatende sammenhengende sitat fra UNEs beslutning, som han så bruker som det sentrale grunnlag for sin kritikk. Dette er uetisk. Og når sitatet er galt, bortfaller også grunnlaget for Hareides kritikk – og kronikk.

Innlegg av dir. Terje Sjeggestad publisert i Dagbladet 03.07.2008