Gå direkte til innhold

Uholdbar kritikk

Terje Sjeggestad,
direktør i utlendingsnemnda

Den syriske kurderen Yassin Suleiman ble fengslet i hjemlandet 21. desember i fjor, to måneder etter at han ble returnert til Syria etter endelig avslag på sin asylsøknad. Klassekampen har hatt en rekke oppslag om saken, herunder på lederplass. Oppslagene gir samlet sett et svært misvisende inntrykk av sakens bakgrunn og Utlendingsnemndas (UNEs) befatning med den.

UNEs viktigste ambisjon er å sikre at alle som trenger beskyttelse i Norge får det, og at ingen blir sendt tilbake til forfølgelse eller alvorlige overgrep på grunn av omstendigheter som har funnet sted før UNE treffer vedtak og klagere blir returnert til hjemlandet.

Avgjørelser i asylsaker bygger på omfattende og oppdatert landkunnskap. UNEs vurderinger av asylsaker som angår personer fra Syria bygger på informasjon fra mange kilder. Blant disse er den norske ambassaden i Damaskus, kilder som representerer ulike grupper i Syria, nasjonale og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, internasjonale medier og rapporter fra andre land som behandler saker fra Syria.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har ikke på generelt grunnlag anbefalt vern mot retur for syriske asylsøkere. UNE er kjent med UNHCRs retningslinjer for hvem som ut fra et individuelt beskyttelsesbehov bør vernes mot retur til Syria, og Suleiman var etter UNEs vurdering ikke omfattet av disse da han ble gitt endelig avslag på asylsøknaden og måtte reise til hjemlandet. UNHCR har heller ikke hevdet noe annet.

I UNEs tidligere vedtak og beslutning i Suleimans sak gjøres det inngående rede for grunnlaget for avslaget. Det å være medlem av et forbudt kurdisk parti anses ikke i seg selv å medføre risiko for forfølgelse. Men etter en nærmere vurdering vil blant annet konkret politisk aktivitet kunne medføre forfølgelsesfare, som gir grunnlag for beskyttelse.

Suleiman har under behandlingen av sin sak i Norge ikke gitt opplysninger om at han selv har utøvd konkret politisk aktivitet av slik art eller slikt omfang at han hadde behov for beskyttelse. Siden opplysningene om hans medlemskap i det kurdiske partiet KDPPA ikke har

"FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)har ikke på generelt grunnlag anbefalt vern mot retur for syriske asylsøkere"

hatt avgjørende betydning, har det heller ikke vært avgjørende å få bekreftelse på at Suleiman er medlem.

Det framgår av mediene at en slik bekreftelse skal ha blitt konfiskert under postgangen på vei til Norge, og fremstilles slik at bekreftelsen ville ha dokumentert behovet for beskyttelse. Det er altså ikke korrekt. For øvrig har UNE mottatt et dokument med tilsvarende innhold, som altså ikke endrer sakens sentrale realiteter.

UNE er undergitt lovbestemt taushetsplikt. Utstrekningen av denne har blant annet sammenheng med hva Suleiman selv gjør offentlig kjent. Ut fra et ønske om at offentligheten skal få fullt innsyn i de vurderinger som er gjort, har UNE bedt parten om å bli fritatt for taushetsplikten slik at interesserte redaksjoner - og lesere i den grad mediene bringer det videre - kan få lese UNEs vedtak i sin helhet. Advokaten har nektet å gi slikt fritak fra taushetsplikt.

Suleimans advokat har påstått at det har vært et tvilsomt samrøre mellom norske utlendingsmyndigheter og syriske myndigheter i denne saken. Aftenbladets leder har fulgt opp med å hevde at utlendingsmyndighetene ”til og med kontakter forfølgerne for å få flere opplysninger”. La det derfor være helt klart at UNE alltid søker informasjon i asylsaker på en slik måte at asylsøkerne ikke blir eksponert overfor hjemlandets myndigheter. Dette gjelder også i Suleiman-saken.

UNE er kjent med at Suleiman er blitt gitt flyktningstatus av UNHCR og tar dette til etterretning. UNHCR har opplyst til norske myndigheter at de ved sin vurdering av om Suleiman i framtida vil risikere forfølgelse har bygget på alle opplysningene i saken og spesielt lagt vekt på forhold oppstått etter utreisen fra Norge til Syria. UNHCR uttaler dessuten at forfølgelsesfaren har økt vesentlig på grunn av den oppmerksomhet Suleiman nylig har fått fra forskjellig hold, blant annet media og humanitære organisasjoner.

UNHCR har understreket at de ikke har vurdert hvorvidt det forelå en tilsvarende risiko på det tidspunktet da UNE behandlet saken og at de derfor ikke har grunnlag for å kritisere norske utlendingsmyndigheters behandling.

Suleiman har for øyeblikket en omgjøringsanmodning til behandling i UNE, og UNE har i den forbindelse siden midten av mars avventet kommentarer fra hans advokat.

Innlegg publisert i Klassekampen 17.04.2007