Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Kronikker og innlegg VGs manglende rolleforståelse

VGs manglende rolleforståelse

ASYLBARNA-DEBATTEN: Under overskriften «Når Sjeggestad stikker fingrene i ørene» kommer VGs lederskribent 4.6.12 med et kraftig angrep på undertegnede.

Tilsvar av Terje Sjeggestad, direktør i Utlendingsnemnda. Publisert i VG 10. juni 2012.

Jeg beskyldes for å latterliggjøre justisministeren, og det påstås at jeg skal ha sagt at jeg «ikke kommer til å ta hensyn til signalene» i stortingsmeldingen om barn på flukt.

Ingen liberalisering
Kritikken reises fordi jeg som UNE-direktør har tillatt meg å gi faglig-baserte svar på spørsmål fra media om hvordan UNE styres politisk etter de rammebetingelser som er fastsatt av Stortinget.

Mitt hovedbudskap i den dagsaktuelle saken var at uttalelser i den bebudede stortingsmeldingen om «Barn på flukt» vil være interessant lesning for våre flere hundre uavhengige beslutningstagere, at slike uttalelser vil inngå som en blant flere rettskilder når reglene skal anvendes i asylsaker med barn, men at en stortingsmelding ikke er blant rettskildene med høyest rang og at regjeringen nok ville ha valgt å foreslå loven endret eller å endre forskriften dersom den ønsket en markant endring av dagens praksis. På den bakgrunn mente jeg det var viktig å få fram at man ikke kan forvente at UNEs beslutningstagere pga. stortingsmeldingen vil komme til å gi et stort antall flere barn opphold i Norge.

En slik forventningsavklaring vil bidra til at hverken barna, deres foreldre, våre politikere eller publikum blir holdt for narr. Regjeringen har da også selv uttalt at den ikke tar sikte på noen liberalisering.

Åremål utløper
Helt siden UNEs etablering for 12 år siden har jeg vært opptatt av at UNE skal tydeliggjøres som et faglig uavhengig klageorgan, som nettopp ikke skal uttrykke meninger om asyl- og innvandringspolitikken og de veier den bør ta, men forvalte de regler som er politisk fastsatt av Stortinget og regjeringen.

Ulike politiske ledelser har ønsket at UNE skal bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt. Så er det selvsagt slik at også beskrivelser av roller og jus fra tid til annen vil bli opplevd som følsomt av ulike aktører. I min rolle som direktør for et faglig uavhengig organ har jeg imidlertid sett det som riktig ikke å la politisk-taktiske følsomhetshensyn styre når og hvordan UNE bør uttale seg om faglige spørsmål på et krevende politikkområde. I en annen og mer ordinær embetsmannsrolle ville selvsagt valget ha vært et annet.

VG setter sin lit til UNEs nye direktør når undertegnedes forlengede åremål snart utløper. Det er hyggelig. Men også en ny direktør må forholde seg til Stortingets rammebetingelser for UNE og vil derfor - i likhet med statsråden og sin forgjenger i direktørstolen - ikke kunne instruere de uavhengige beslutningstagerne når de med loven og forskriften i hånd skal avgjøre den enkelte barnefamilies sak.