Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Redegjørelser Arbeidstillatelser til Irak... Ansvarsforholdene på utlendingsfeltet

Ansvarsforholdene på utlendingsfeltet


Stortinget har vedtatt utlendingsloven og alle endringer i loven. Stortinget har også godkjent hovedprinsippene for regulering av innvandringen gjennom å behandle stortingsmeldinger om dette. Prinsippene er nedfelt i forskriften til loven.

I henhold til lovens § 5 tredje ledd gjennomføres loven av «Kongen, departementet, Utlendingsnemnda, Utlendingsdirektoratet, politiet og andre offentlige myndigheter».
Kongen har myndighet til å gi forskrift til loven, en myndighet som er delegert til Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).

Kongen i statsråd treffer beslutninger om kollektiv beskyttelse og er klageinstans i saker som omfatter hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn, når departementet har instruert i saken. Direktørene i UDI og UNE og UNEs nemndledere beskikkes på åremål av Kongen i statsråd, som også oppnevner nemndmedlemmene på bakgrunn av innkomne forslag, jf. nedenfor.

Flere bestemmelser i loven legger myndighet til departementet, som i dag er AID. Departementet kan instruere i saker som omfatter hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn, og det kan instruere UDI om lovtolking og skjønnsutøvelse. Departementet kan beslutte at et vedtak truffet av UDI til gunst for en utlending skal overprøves av UNE, og at et slikt vedtak truffet av UNE skal bringes inn for domstolene. Videre har det bl.a. myndighet til å gi retningslinjer om overføringsflyktninger, til å bestemme hvor det skal være godkjente grenseovergangssteder og til å foreslå nemndmedlemmer. Det er AID som har budsjettansvaret for UDI og UNE. Departementet kan instruere om prioritering av saker og om organisatoriske og administrative forhold.

Utlendingsdirektoratet (UDI) er det sentrale organet på utlendingsfeltet. UDI treffer vedtak i første instans i de fleste sakstypene og er klageinstans for vedtak truffet av politiet eller en utenriksstasjon i første instans. Klager over UDIs førsteinstansvedtak skal sendes dit for kommentarer til det som anføres i klagen. Deretter oversender UDI klagen til UNE, med mindre det omgjør vedtaket sitt på bakgrunn av anførslene i klagen. Direktoratet intervjuer alle som søker asyl, forestår uttak av overføringsflyktninger og har en rekke andre oppgaver, bl.a. når det gjelder å lage informasjonsmateriell på en rekke språk.

Også politiet har mange oppgaver på utlendingsfeltet. Bl.a. registrerer det søknader om asyl og mottar søknader om første gangs tillatelse fra utlendinger som befinner seg i Norge, fornyet tillatelse og bosettingstillatelse. Foruten å være saksforberedende organ for UDI kan politiet også innvilge nærmere bestemte søknader når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt. Politiet kan dessuten treffe vedtak om bortvisning av utlendinger som ikke fyller vilkårene for å reise inn i landet, og det forestår uttransportering av utlendinger som ikke vil forlate landet frivillig. Politiet har myndighet til å anvende tvangsmidler i medhold av loven og kan forfølge brudd på utlendingsloven strafferettslig.

Flere «andre offentlige myndigheter» har ansvar etter utlendingsloven og forskriften. Her nevner vi at Utenriksdepartementet foreslår nemndmedlemmer, og at utenriksstasjonene er saksforberedende organ for UDI bl.a. ved å motta søknader fra søkere som befinner seg i utlandet og påse at søknadene inneholder all nødvendig informasjon og er vedlagt nødvendig dokumentasjon. Noen utenriksstasjoner har dessuten avgjørelsesmyndighet i visumsaker, og noen kan innvilge nærmere bestemte søknader om arbeidstillatelse når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt. Søknader om besøksvisum og lufthavntransittvisum kan for øvrig også innvilges av nærmere bestemte utenriksstasjoner som tilhører et annet land som deltar i Schengensamarbeidet. Nærings- og handelsdepartementet og Finansdepartementet fastsetter sammen med AID kvote for søkere som er fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner og som ønsker arbeid i Norge.

Det er etablert en landinformasjonstjeneste, Landinfo, som er en del av utlendingsforvaltningen, men som er faglig uavhengig i sitt arbeid med å gi landinformasjon til UDI og UNE til bruk i saksbehandlingen og til departementet.

Domstolene og Sivilombudsmannen behandler mange utlendingssaker i henhold til sin kompetanse, uten å være nevnt i utlendingsloven, jf. artikkel på side 10.

Også andre enn offentlige myndigheter er tillagt oppgaver i utlendingsloven: Humanitære organisasjoner og Norges Juristforbund foreslår nemndmedlemmer.

UNEs plass i dette bildet

UNE er klageinstans for vedtak truffet av UDI i første instans og avgjør i henhold til utlendingsloven sakene «som et uavhengig organ», dvs. som et politisk uavhengig forvaltningsorgan. Departementet kan verken instruere UNE om lovtolking, skjønnsutøvelse eller avgjørelsen av enkeltsaker (unntatt i saker som omfatter hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn). Styringen må skje gjennom lov og forskrift.

UNE behandler klager over UDIs avslag på søknader om asyl, familiegjenforening, oppholds- og arbeidstillatelser for øvrig, bosettingstillatelse og visum, og over UDIs vedtak om bortvisning og utvisning. I tillegg behandles klager over UDIs avgjørelser om tilbakekall av gitte tillatelser, avgjørelser om å registrere utlendinger i SIS (Schengen Information System) og avslag på søknader om reisebevis og utlendingspass.

UNE behandler også anmodninger om omgjøring av egne vedtak. En omgjøringsanmodning er altså et spørsmål om ny behandling av en sak som allerede er behandlet i to instanser.
UNE samarbeider med AID bl.a. om å få et regelverk som er så klart som mulig, herunder som høringsinstans, og om at det årlige tildelingsbrevet fra departementet, som bl.a. angir UNEs mål og prioriteringer, blir så hensiktsmessig som mulig. UNE informerer departementet løpende om saker som det er viktig at departementet har kjennskap til og avgir uttalelser om faglige spørsmål på anmodning av departementet.

UNE samarbeider med UDI på en rekke områder. Her nevner vi tre: Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF) er et registreringssystem og saksbehandlerverktøy for hele utlendingsforvaltningen, og et viktig samarbeid gjelder å gjøre dette verktøyet så godt som mulig. UNE kan sende en klagesak tilbake til UDI for ytterligere forberedende behandling for å få saken så godt opplyst som nødvendig for å treffe vedtak. UNE gjør bruk av UDIs tolketjeneste i forbindelse med nemndmøtebehandling.

UNEs samarbeid med politiet dreier seg først og fremst om iverksetting av vedtak som innebærer at utlendinger skal forlate Norge. Politiet setter utreisefrist i tilknytning til slike vedtak, og i henhold til loven kan UNE instruere politiet om å utsette iverksettingen. Når utlendinger ikke vil reise hjem frivillig, men skal uttransporteres, skal politiet sjekke om det er registrert noen ubesvart omgjøringsanmodning i saken. I så fall skal politiet kontakte UNE om hvorvidt vedtaket kan iverksettes.

Artikkelen er hentet fra UNEs Årbok 2006, publisert 22.06.07