Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Redegjørelser Økt rettssikkerhet og større tiltro

Økt rettssikkerhet og større tiltro

En grundig uavhengig evaluering og fem landsomfattende undersøkelser har konkludert med at rettssikkerheten er styrket gjennom opprettelsen av Utlendingsnemnda (UNE) og at tiltroen til norske utlendingsmyndigheter er betydelig bedret de siste årene. Når NOAS og flere andre frivillige organisasjoner nå hevder det motsatte, kan det leses som et politisk utspill hvor de i forbindelse med oppnevning av nye nemndmedlemmer prøver å få til endringer de lenge har ønsket seg.

Økt rettssikkerhet

Da UNE ble evaluert av rhKnoff i samarbeid med Agenda Utredning & Utvikling og dr juris Jan Fridthjof Bernt, fant ikke de uavhengige evaluatorene noen som ønsket seg tilbake til det tidligere systemet med et departement som klageinstans i utlendingssaker. Hovedkonklusjonen på temaet rettssikkerhet i rapporten som ble levert i mars 2003, var: "I vår gjennomgang har vi ikke funnet noe i materialet eller andre saksopplysninger som gir grunnlag for å rette alvorlig kritikk mot UNE."

Mye er gjort både før og etter evalueringen for å styrke asylsøkernes rettssikkerhet, blant annet:

  • Mulighet for politisk forskjellsbehandling er fjernet
  • For første gang i utlendingsforvaltningen innslag av lekmannsskjønn og derved økt innsyn i saksbehandlingen
  • Nemndledere med dommerkompetanse
  • Tydeligere og mer opplysende vedtak
  • Offentlig anonymisert praksisbase på Internett
  • Årlige praksisrapporter om virksomheten
  • Økt fokus på menneskerettigheter (MR) med egne MR-ansvarlige
  • Utsending av landnotater til nemndmedlemmer og mer tid til gjennomsyn av saksdokumenter før nemndmøter
  • I sin høringsuttalelse tidligere i år om styringsforholdene på utlendingsfeltet skrev NOAS: ”En vesentlig ulempe ved den tidligere ordningen, da Justisdepartementet var klageinstans med instruksjonsrett over UDI, var en politisert anvendelse av utlendingsretten. En betinget fordel var at statsråden hadde et personlig ansvar og kunne stilles direkte til ansvar for vedtak i enkeltsaker.”

Det NOAS ser som ”en betinget fordel” ved den gamle ordningen, er altså at statsråden kunne gripe inn og innvilge i enkeltsaker. Etter opprettelsen av UNE må en statsråd styre gjennom generelle ordninger som ikke gjelder bare en enkelt, men i alle likeartede saker. Siden rettssikkerhetsbegrepet også inkluderer idealer knyttet til likebehandling, framstår det som merkverdig at NOAS mener muligheten for politisk bestemt positiv forskjellsbehandling skulle være en fordel for rettssikkerheten. Og andre rettssikkerhetsmessige fordeler med den gamle ordningen har de ikke pekt på.

Økt tiltro

Når organisasjonene hevder at tilliten til utlendingsforvaltningen ikke har blitt bedre, så strider det mot målinger Opinion har gjort for UNE. Fem landsomfattende undersøkelser viser at publikums tiltro til norske utlendingsmyndigheter har steget markant i løpet av to år. Andelen som oppgir at de har svært stor eller ganske stor tiltro til norske utlendingsmyndigheter har i perioden økt med hele 16 prosentpoeng (fra 30 til 46 prosent), og i juni 2004 var det for første gang siden undersøkelsene startet flere som uttrykte tiltro enn manglende tiltro.

Forhandlingsutspill

Påstanden om at asylsøkernes rettssikkerhet er svekket gjennom opprettelsen av UNE, kan betraktes som et forhandlingsutspill fra organisasjonene overfor Kommunal- og regionaldepartementet i forbindelse med gjenoppnevning av nemndmedlemmer.

En tilsvarende situasjon hadde vi høsten 2000, før etableringen av UNE. Den gang hadde Stortinget først bestemt at det skulle være fire nemndmedlemmer i hvert nemndmøte hvorav en foreslått av en humanitær organisasjon. Da departementet ville endre dette til at det kun skulle være to nemndmedlemmer i hvert møte, krevde organisasjonene at en av disse alltid skulle være en som var foreslått av dem, ellers ville de trekke seg ut. Den gang fikk de gjennomslag for sitt krav.

Argumentasjonen og språkbruken må også denne gang ses i sammenheng nettopp med organisasjonenes ønske om å oppnå noe i forbindelse med gjenoppnevningene. For deres hovedanliggende - at de mener for mange saker avgjøres uten bruk av nemndmøte, er noe de har ment så lenge UNE har eksistert. Dette har de argumentert for både før evalueringen og direkte overfor dem som foretok den uavhengige evalueringen, uten at de fikk støtte for sitt synspunkt. Tvert imot fastslås det i evalueringsrapporten at: ”Det er ikke grunn til å tro at saker som burde vært behandlet i nemndmøter avgjøres på lavere nivå.”

Når NOAS og andre organisasjoner nå hevder at UNE har svekket rettssikkerheten, er det både i strid med evaluatorenes konklusjon og med det representanter for organisasjonene selv ga uttrykk for overfor evaluatorene. Og siden evalueringsrapporten for halvannet år siden er rettssikkerheten ytterligere styrket gjennom endringer i den retning organisasjonene har ønsket seg.

Tiltroen til nemndlederne og de andre nemndmedlemmene

Ut fra argumentasjonen organisasjonene nå fører for å oppnå endringer i UNE, gis det inntrykk av at de har manglende tillit til at andre beslutningstakere enn de som er foreslått av dem selv, kan garantere for at rettssikkerheten ivaretas. Hva risikerer de i så fall ved å trekke seg ut? Det måtte i så fall være at enkeltsaker som ellers ville blitt innvilget i framtiden kan ende med avslag.

Siden UNE ble opprettet har nesten 2500 saker vært avgjort i nemndmøte med lekmannsrepresentasjon i beslutningsprosessen og delaktighet fra et nemndmedlem foreslått av en humanitær organisasjon. Mer enn 1100 av disse sakene har endt med at klageren har fått medhold.

Når NOAS og de andre organisasjonene nå truer med å trekke seg ut, betyr det at nemndmøter i framtiden eventuelt vil bli avholdt uten at nemndmedlemmer foreslått av dem er tilstede. Ville virkelig organisasjonene stilt seg slik dersom de mente at dette ville kunne gå ut over et stort antall klagere i framtidige nemndmøter?

Antakelig ikke. Når organisasjonene mener at det - dersom det ikke foretas endringer - er bedre at de holder seg borte enn at de deltar, må de selvfølgelig ha tillit til at det ikke vil gå ut over klagerne. Og til støtte for en slik analyse, har de det faktum at 83 prosent av alle avgjørelser i nemndmøter er enstemmige, dvs uten uenighet om konklusjonen beslutningsfatterne imellom.

UNE ikke imot regelendringer

Gjennom den uavhengige evalueringen har UNE fått støtte i at valget av behandlingsform skjer i henhold til regelverket. Men det betyr ikke at UNE er motstander av regelendringer.

Kriteriet for når det skal avholdes nemndmøte, er at det foreligger ”vesentlige tvilsspørsmål”. Dersom politikerne skulle ønske å presisere dette begrepet på en måte som tilsa flere nemndmøter, må de gjerne gjøre det, for det er et politisk valg. I en vurdering av om de eventuelt skulle ønske å gjøre dette, inngår vurderinger knyttet til dilemmaet rettssikkerhet kontra effektivitet.

I denne forbindelse er det verd å merke seg at UNE allerede i 2001 overfor politikerne og offentligheten pekte på muligheten av å påvirke antall nemndmøter gjennom presisering av begrepet ”vesentlige tvilsspørsmål”. Og når vi pekte på denne muligheten, hadde det klar sammenheng med at kritikk av antallet nemndmøter allerede da var kommet fra organisasjonene.

UNE mener at rettssikkerheten er godt sikret i dagens system, også i enhver internasjonal sammenligning. Men hvis det er politisk vilje til å investere ytterligere i bedret rettssikkerhet, skal organisasjonene og andre vite at UNE stiller seg positiv til dette.

Redegjørelse publiset 29.04.04, ikke publiserte andre steder