Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Redegjørelser Om valg av avgjørelsesform i UNE

Om valg av avgjørelsesform i UNE

Flere redaksjoner har i dag tidlig brakt videre en nyhet om at halvparten av dem som klagde på asyl i fjor, fikk saken behandlet og avgjort av bare én person. Utlendingsnemnda vil understreke at flere personer er inne i saksbehandlingen i hver sak, også i sakene hvor det ikke innkalles til nemndmøte.

 Asylsøkere avgir asylforklaring overfor Utlendingsdirektoratet (UDI) som avgjør saken i første instans. Avslag fra UDI kan påklages. UDI vurderer i så fall selv først om de vil omgjøre sitt vedtak. Om de opprettholder vedtaket sendes klagen til Utlendingsnemnda (UNE). Alle dokumentene fra UDIs saksbehandling sendes UNE. Allerede før UNE påbegynner klagebehandlingen, har dermed asylsøkeren både fått forklart seg muntlig for UDI og flere personer har vært involvert i saksbehandlingen der.

Når UNE skal avgjøre klagen over UDIs vedtak, har vi flere enn én måte å fatte vedtak på. Vedtak kan fattes i nemndmøte med personlig frammøte, i nemndmøte uten personlig frammøte, av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet og i de mest kurante sakene; i sekretariatet. Også i sakene som avgjøres i sekretariatet, er det mer enn én person involvert i saksbehandlingen. Alle saker som reiser vesentlige tvilsspørsmål avgjøres, i tråd med regelverket, i nemndmøte av en nemndleder og to lekmedlemmer.

UNE behandlet i fjor 10110 asylsaker. Av disse gikk 763 i nemndmøte, hvor 377 saker endte med at klager fikk medhold. Det var 5252 saker som ble avgjort av en nemndleder etter forberedelse av sekretariatet, og 595 av disse endte med at klager fikk medhold. Resten av asylsakene ble avgjort i sekretariatet, og i de sakene fikk klager medhold i 174 saker. Totalt fikk altså 1146 klagere medhold, hvorav 377 etter nemndmøtebehandling. Tallene omfatter både asylsaker der klagerne har fått bli i Norge mens klagen behandles og asylsaker som Utlendingsdirektoratet har definert som åpenbart grunnløse eller der utlendingen tidligere har fått søknad om asyl behandlet i et annet land. De fleste nemndmøtene gjelder saker i den først nevnte kategorien.

Idet saker uten vesentlige tvilsspørsmål kan avgjøres av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet eller sekretariatet mens saker som reiser vesentlige tvilsspørsmål avgjøres i nemndmøte, er det naturlig at omgjøringsprosenten er høyere i nemndmøtesaker enn ved de to andre avgjørelsesformene.

Påstander om at UNE behandler for få asylsaker i nemndmøter har vært gjentatt jevnlig helt siden UNE ble etablert i 2001. Dette har derfor vært undersøkt og vurdert flere ganger i uavhengige eksterne gjennomganger på oppdrag fra departementet.

Konklusjonene i de eksterne gjennomgangene har vært at UNEs praksis for valg av avgjørelsesform følger regelverket. Det blir derfor et politisk spørsmål om reglene om avgjørelsesform eventuelt bør endres for å få flere saker i nemndmøte. Lovbestemmelsen om når saker skal avgjøres i nemndmøte ble sist behandlet av Stortinget i 2008, og fulgt opp med nærmere forskriftsregulering av regjeringen. UNE følger de regler som til enhver tid gjelder.

I forbindelse med dagens nyhetsoppslag ble UNE konfrontert med påstander om at det i utlendingsloven står at asylsaker som hovedregel skal behandles i nemndmøte med klager tilstede. Dette stemmer heller ikke. Bestemmelsen det der siktes til, gjelder ikke for alle asylsaker, men for de asylsakene som avgjøres i nemndmøte. Dette følges opp av UNE. Av asylsakene som i fjor ble avgjort i nemndmøter, ble 83 prosent behandlet i møter med personlig frammøte og altså 17 prosent uten klager tilstede.

Redegjørelse publisert 11.01.2013