Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Redegjørelser Regelendring ga opphold til flere barnefamilier

Regelendring ga opphold til flere barnefamilier

I desember 2014 ble utlendingsforskriften endret for at barns tilknytning skulle tillegges større vekt i vurderingen av opphold på humanitært grunnlag. En rapport Utlendingsnemnda (UNE) nå har levert Justis- og beredskapsdepartementet (JD), viser at det også ble resultatet.

Publisert 19.01.2016

Rapporten gjelder UNEs praksis etter utlendingsforskriften paragraf 8-5, også omtalt som «varig ordning» i regjeringens samarbeidsavtale med KrF og Venstre. Rapporten omhandler 98 barnefamilier som etter selv å ha bedt om det har fått sakene sine behandlet på nytt etter forskriftsendringen.

Felles for familiene er at de tidligere har fått avslag på både søknad om beskyttelse (asyl) og opphold på humanitært grunnlag. De har likevel blitt værende i landet, og senere bedt om å få det tidligere avslaget omgjort. Rapporten viser UNEs praksis for når oppholdstillatelse i slike tilfeller har blitt gitt på grunn av barns tilknytning til Norge.

Resultatene viser at 80 av 98 barnefamilier ble gitt opphold. Dette utgjør 82 prosent av familiene. Forrige gang UNE leverte en tilsvarende rapport om praksis i denne type saker, juni 2013, var tilsvarende tall 45 prosent. Over de drøyt to siste år før forskriftsendringen i desember 2014, var omgjøringsprosenten på om lag 50. Andelen innvilgelser i denne type saker har dermed steget med mer enn 30 prosentpoeng etter forskriftsendringen.

De 80 familiene hvor UNE gjorde om tidligere avslag, besto av 141 voksne og 183 barn.

Dette er noen av konklusjonene i rapporten:
Den økte andelen omgjøringer sett i sammenheng med begrunnelsen i vedtakene, tilsier at hensynet til barnets beste og barnas tilknytning generelt sett er tillagt større vekt enn under tidligere praksis.

Rapporten omfatter familier med barn som gikk på skole og hadde være minst fire år og fire måneder i Norge. Praksis viser nå som før at når medfølgende barn har oppholdt seg i Norge i minst fire og et halvt år og gått ett år på skole, så foreligger en tilknytning som i utgangspunktet utgjør sterke menneskelige hensyn. Forskriftsendringen innebar ikke at denne terskelen ble senket, men at når den type tilknytning foreligger, vil den ha sterkere vekt enn tidligere. Det innebærer at tilknytningen nå oftere får avgjørende betydning i vektingen mot det som kalles innvandringsregulerende hensyn.

Det er ikke mulig å fastslå sikkert hvilke konkrete familier som nå har fått bli og som ikke ville ha fått tillatelse før forskriftsendringen. For det første fikk om lag halvparten av familiene i likeartete saker oppholdstillatelse også før forskriftsendringen, og for det andre er det tale om skjønnsmessige avgjørelser med varierende og ofte komplekse saksforhold.

Det er ikke en fast grense for når det blir gitt opphold på grunnlag av barns tilknytning. UNEs beslutningstakere har gjort konkrete skjønnsmessige vurderinger, der de momentene som taler henholdsvis for og mot en tillatelse blir vurdert i sammenheng.

Det fremstår som uavklart i praksis hvordan manglende medvirkning til å avklare identitet og muliggjøre retur blir vektlagt. Her kan individuelle omstendigheter tilsi ulik vekting, men praksis er heller ikke entydig på dette punkt i saker som kan fremstå som ganske like.

Der tidligere avslag ble opprettholdt, til tross for at barna hadde vært her lenge, ble det lagt til grunn at avslag var forsvarlig også ut fra hensynet til barnets beste. Begrunnelsene gir ikke grunnlag for å trekke mer generelle slutninger om når et avslag ikke er forsvarlig ut fra hensynet til barnets beste.

Les hele rapporten: Varig ordning for lengeværende barn