Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Redegjørelser Stornemndvedtak om Dublin II og retur til Hellas

Stornemndvedtak om Dublin II og retur til Hellas

Temaet som ble belyst var anvendelse av Dublin II-forordningen overfor asylsøkere som har kommet til Norge etter først å ha vært i Hellas.

Februar 2010

Kort om bakgrunn

Norske utlendingsmyndigheter har i de senere år vurdert det greske asylsystemet og praksis på bakgrunn av bekymring for om asylsøkernes rettssikkerhet blir ivaretatt i tilstrekkelig grad.

UNE besluttet 7.2.2008 inntil videre å stoppe overføringer til Hellas etter den nevnte forordningen. Bakgrunnen var informasjon om mulige krenkelser av asylsøkeres rettigheter, samt behovet for mer informasjon om situasjonen for asylsøkere i landet. Samtidig stilte UNE behandlingen av slike saker i bero. UDI fulgte samme dag opp med tilsvarende suspensjon.

UNE har etter svar fra greske myndigheter og senere rapporter fra UNHCR og frivillige organisasjoner som fortsatt kritiserte forholdene i Hellas, gjennomført en reise til Athen for å undersøke forholdene nærmere. Reisen ble foretatt 23.-25.2.2009.

UNE gjenopptok behandlingen av berostilte ”Dublin/Hellas-saker” 23.3.2009

I løpet av april 2009 ble det avholdt 16 nemndmøter i såkalte Dublin/Hellas-saker, hvor spørsmålet var om asylsøkere kan returnere til Hellas. Av vedtakene fremgår det at det forutsettes en individuell vurdering av hvorvidt den aktuelle klager har tilstrekkelige forutsetninger for å kunne ivareta sine rettigheter som asylsøker i Hellas. I alle de 16 sakene kom nemndene til at klagerne måtte anses å ha slike forutsetninger, og UDIs vedtak om at klagerne skulle returneres til Hellas ble opprettholdt.

Ved en ny lov som trådte i kraft 1.9.2009,  innførte greske myndigheter en rekke endringer vedrørende asylprosedyren i Hellas. På bakgrunn av ny informasjon om asylsaksbehandlingen i Hellas har det vært behov for på nytt å vurdere om asylsaksbehandlingen i Hellas er forsvarlig.

UNE setter stornemnd i januar 2010

Stornemnda fattet vedtak 1.2.2010 i en ”Dublin/Hellas-sak”, og nemnda kom med 6 mot 1 stemme til følgende konklusjon: Klagen over Utlendingsdirektoratets vedtak tas ikke til følge.

Klageren skal returnere til Hellas for å få sin asylsak realitetsbehandlet av greske myndigheter.

Spørsmålet som ble behandlet var hvorvidt Norge skulle realitetsbehandle søknad om asyl fra en asylsøker der Hellas er ansvarlig medlemsstat, eller om vedkommende skulle returnere til Hellas.

Bakgrunnen for å behandle saken i stornemnd var at den var av prinsipiell betydning og at saker på området har hatt tendenser til ulik praksis.
Spørsmålet stornemnda skulle ta stilling til var om det foreligger forhold som er til hinder for retur til Hellas eller om det er ”særlige grunner” som tilsier at søknaden om asyl skal realitetsbehandles i Norge.

Stornemnda kom med følgende prinsipielle uttalelse  

Prinsippet om non-refoulement er et grunnleggende prinsipp for Dublin-samarbeidet, og innebærer et absolutt vern mot utsendelse til et land som ikke respekterer dette prinsippet.

Når det gjelder regler som ivaretar administrative hensyn, må ulike prosedyrer i de landene som deltar i Dublin-samarbeidet langt på vei aksepteres.
Stornemnda peker på at unnlatelse av å gi asylstatus til utlendinger som etter flyktningkonvensjonen er berettiget til det, vil være et brudd på de forutsetninger som ligger til grunn for Dublin-samarbeidet. For den enkelte asylsøker vil en slik unnlatelse medføre at vedkommende ikke sikres de rettigheter flyktninger skal ha. Stornemnda finner at dette er en relevant og inngripende risiko, uavhengig av om det foreligger fare for refoulement.

Stornemndas flertall er kommet til at utlendingsloven § 32 annet ledd og utlendingsforskriften § 7-4 annet ledd må forstås slik at ”særlige grunner” vil kunne omfatte det forhold at regelverk og praksis for asylsøkere i en annen Dublin-stat lider av slike mangler at det oppstår fare for at asylsøkere med et reelt beskyttelsesbehov ikke vil få slik beskyttelse.

Dette medfører at man i en konkret sak kan komme til at asylsøknaden skal realitetsbehandles i Norge grunnet klagerens sårbarhet eller svake forutsetninger for å kunne ivareta sine rettigheter som asylsøker vurdert opp mot det aktuelle nasjonale asylsaksbehandlingssystem”

Konsekvenser

Om lag tusen Dublin saker med Hellas som ansvarsland er nå ubehandlet i UNE. Avklaringen i stornemnda betyr at disse sakene nå kan behandles fortløpende.

Et anonymisert sammendrag av vedtaket kan du lese her. (pdf)

VIKTIG! Etter en dom i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i januar 2011, har UNE endret tidligere vurderinger. Les redegjørelse her.

Redegjørelse publisert 08.02.10