Gå direkte til innhold
Startsiden Praksis Praksisnotater Tidsbegrensete oppholdstillatelser på humanitært grunnlag

Tidsbegrensete oppholdstillatelser på humanitært grunnlag

VIKTIG: Dette er et praksisnotat som ikke lenger oppdateres. Det kan ha en historisk interesse, men er ikke lenger dekkende for gjeldende praksis.

(Paragrafhenvisninger er til tidligere lov/forskrift)

Praksisnotat av 09.10.2009

Oppholdstillatelser på humanitært grunnlag i asylsaker – utlendingsloven § 8 annet ledd jf utlendingsforskriften § 21 åttende ledd -- tidsbegrensede tillatelser når behovet er midlertidig.

Innledning

Når sterke menneskelige hensyn taler for det, eller når utlendingen har en særlig tilknytning til riket, kan arbeids- eller oppholdstillatelse gis etter utlendingsloven § 8 annet ledd, jf. uf. § 21 annet ledd.

Det følger av uf. § 21 åttende ledd første punktum at slike tillatelser kan gis uten mulighet for fornyelse når behovet er midlertidig eller andre særlige grunner tilsier det. I henhold til andre punktum kan det fastsettes at tillatelsen ikke kan danne grunnlag for familiegjenforening og/eller for bosettingstillatelse.

Temaet for dette notatet er saker hvor UNE har gitt tillatelser etter ul. § 8 annet ledd, men hvor det samtidig er fastsatt tidsbegrensninger i medhold av uf. § 21 åttende ledd første punktum fordi behovet er midlertidig.

Tillatelser hvor det er fastsatt begrensninger med hjemmel i denne bestemmelsen er i dette notatet også omtalt som ”tidsbegrensede” tillatelser.  

Utgangspunktet for tillatelser hvor det er inntatt slike begrensninger er at de ikke kan fornyes, og gir normalt ikke rett til familiegjenforening eller bosettingstillatelse. Tillatelser hvor det kun er fastsatt begrensninger i retten til familiegjenforening/bosettingstillatelse etter uf. § 21 åttende ledd annet punktum omfattes ikke av dette notatet. Det gjør heller ikke saker hvor fornyelse av oppholdstillatelse etter ul. § 8 annet ledd kun har vært knyttet til at klageren har måttet oppfylle bestemte vilkår, og hvor vilkårene for fornyelse for øvrig ble ansett å foreligge. Når det gjelder vilkår ved tillatelser vises det for øvrig til Notat til Koordineringsutvalget 03/11 datert 29.10.03.

Alle sakene det er vist til her gjelder asylsaker. Det understrekes at notatet baserer seg på en gjennomgang av seksjonenes permer med arkiverte vedtak, og det tas forbehold om at ikke alle vedtakene er kommet med.

2. Sakene

Somalia-sakene

Tidsbegrensete tillatelser ble gitt somaliske borgere etter at UNE suspenderte utreiseplikten til Somalia den 06.11.06 pga den forverrede sikkerhetssituasjonen i landet. I vedtakene som ble truffet før 01.01.07 ble tillatelsene gitt for seks måneder.   Tillatelsene som er gitt etter denne dato har blitt gitt for ett år.  Det ble presisert at tillatelser med tidsbegrensninger – i motsetning til tillatelser uten slike begrensninger – kun er gitt i saker hvor klagerne ikke ble ansett å ha noe individuelt beskyttelsesbehov. Det fremkommer av vedtakene i disse sakene at retur til Somalia på vedtakstidspunktet ikke var tilrådelig pga den generelle sikkerhetssituasjonen i landet. Tillatelsene ble gitt midlertidig slik at man skulle ha mulighet til å vurdere om situasjonen hadde stabilisert seg på et senere tidspunkt. Praksis ble endret i januar 2008. Det ble fortsatt lagt til grunn at det ikke var tilrådelig å henvise til retur til Sør-Somalia pga. den generelle sikkerhetssituasjonen. Sikkerhets¬situasjonen ble imidlertid ikke lenger ansett for å være en midlertidig situasjon. På denne bakgrunn mente UNE at det i utgangspunktet burde gis ordinære tillatelser som kan fornyes, og danner grunnlag for familiegjenforening og bosettingstillatelse.

Helse

I omlag 20 saker har UNE gitt tidsbegrensede oppholdstillatelser. De fleste av disse sakene har dreid seg om helsemessige forhold.

Det synes å være en forholdsvis lik fordeling mellom saker som dreier seg om fysiske og psykiske helselidelser.

Selv om det ikke har vært noe selvstendig vurderingstema i notatet som sådan, synes de fremlagte vedtakene i all hovedsak å ha vært i samsvar med Interne retningslinjer
10-14-01 ”Behandling av asylsaker med anførsler om helsemessige forhold”. Det foreligger således ikke holdepunkter for at det har vært noen lavere terskel i forhold til vurderingen av sykdomforholdets alvor for å få innvilget tidsbegrenset opphold, enn det som normalt er tilfelle når det gis opphold uten begrensninger på et slikt grunnlag. 

Det fremgår av instruks fra departementet HA-2005-01 (”Instruks om bruk av mellombels opphaldsløyve i helsesaker”) til UDI at det i saker der det er grunnlag for å gi opphold av helsemessige årsaker skal det i vurderingen av om det skal gis tidsbegrenset tillatelse legges vekt på om helseproblemet har en foreløpig karakter og behovet for behandling er midlertidig. Instruksen er ikke rettslig bindende for UNE.

Når UNE har gitt tidsbegrensede tillatelser som følge av helsemessige forhold, synes dette i nesten alle sakene å ha blitt begrunnet ut fra at klageren på vedtakstidspunktet ble ansett å ha et behandlings/utredningsbehov. Enten befant klageren seg i et behandlings/utredningsopplegg, eller så forelå det konkrete planer om dette. Det finnes også eksempler på at tidsbegrenset tillatelser blir gitt når prognosen for den aktuelle diagnosen tilsier at behovet er midlertidig.

Andre forhold

I fire saker har UNE gitt tidsbegrenset opphold begrunnet ut fra andre forhold enn helsemessige forhold.

I to av disse sakene synes det først og fremst å ha vært avgjørende at klagerne hadde nær tilknytning i Norge. I begge tilfeller fylte ikke klagerne vilkårene for familiegjenforening på vedtakstidspunket, men samtidig kunne det ikke utelukkes at vilkårene ville være til stede på et senere tidspunkt. I begge sakene mente UNE etter en konkret vurdering at retur til hjemlandet ville være urimelig, pga at de i løpet av noe tid muligvis ville fylle vilkårene for familiegjenforening.

I de to andre sakene var det forhold rundt klagernes sikkerhetssituasjon i hjemlandet som tilsa at det ble ansett å foreligge et midlertidig behov for videre opphold.

Tillatelsenes varighet
Varigheten av de tidsbegrensede tillatelsene har vært fastsatt fra et halvt år til nesten to og et halvt år i en sak. Mange av tillatelsene ble gitt for ett år. I en sak ble det ikke satt noen eksplisitt dato for utløpet av tillatelsen, da tillatelsens varighet ble knyttet til UDIs behandling av asylsaken til klagerens kjæreste/samboer.

Fornyelse
Oppholdstillatelser med tidsbegrensninger etter utlendingsloven § 8 annet ledd jf utlendingsforskriften § 21 syvende ledd første punktum, kan i utgangspunktet ikke fornyes. I flere av vedtakene er det likevel formuleringer om at fornyelse av tillatelsen kunne vurderes etter utløpet av tillatelsen. I en sak heter det at tillatelsen kunne fornyes dersom det fortsatt var nødvendig med medisinsk oppfølging, og dette ikke kunne skje i hjemlandet. I en annen sak ble klageren henvist til eventuelt å søke ny tillatelse etter utløpet av den tidsbegrensede tillatelsen. Ved et annet tilfelle ble det uttalt at klageren kunne søke om fornyelse av tillatelsen etter bestemmelsene i ul. § 11 og uf. §§ 32-42, og at det da ville bli vurdert om det var grunnlag for fornyelse av tillatelsen. I en sak ble det bemerket at vedtaket innebar at UDI ved tillatelsens utløp måtte vurdere om det var grunnlag for fornyelse av tillatelsen.  I en annen sak står det i vedtaket at tillatelsen ikke kunne fornyes ”med mindre klagerens psykiske helse dokumenteres uendret eller forverret når tillatelsen utløper”.

.

3. Oppsummering

Gjennomgangen ovenfor tilsier at når UNE først anser vilkårene for opphold etter utlendingsloven § 8 annet ledd oppfylt, er det forholdsvis sjelden at tillatelsen gis med tidsbegrensinger.

Praksis synes å være at det skal foreligge klare holdepunkter for at behovet for videre opphold kun er midlertidig, før det er aktuelt å gi tidsbegrensede tillatelser.