Gå direkte til innhold

EØS-saker

2015

 I medhold av Unionsdirektivet fra 2004 har EØS-borgere og deres familier etter nærmere bestemte vilkår rett til opphold i Norge. Reglene er tatt inn i et eget kapittel i utlendingsloven. Retten til opphold i Norge følger direkte av direktivet, men ønsker EØS-borgeren og dennes familie å oppholde seg lenger enn tre måneder må den enkelte registrere seg og få et registreringsbevis eller oppholdsdokument. Avgjørelser om å nekte å utstede slike dokumenter kan ikke påklages, og UNE har derfor ingen slike saker til vurdering. UNE kan derimot behandle klage over UDIs øvrige vedtak.

De fleste EØS-saker UNE behandler gjelder utvisning. UNE behandlet i 2015 i underkant av 100 klagesaker om utvisning av EØS-borgere. Dette var en nedgang fra året før da det ble behandlet 140 klagesaker. Disse kan etter utlendingslovens § 122 kun utvises når det er nødvendig av hensynet til offentlig orden eller sikkerhet og personlige forhold ved vedkommende tilsier det. Har EØS-borgeren varig oppholdsrett, eller har oppholdt seg over ti år i Norge, gjelder et utvidet vern mot utvisning.

Sakene gjaldt utvisning blant annet som følge av straffedommer og/eller forelegg knyttet til narkotikaforbrytelser, vinningsforbrytelser, sedelighetsforbrytelser, voldsforbrytelser, samt trusler og vold i nære relasjoner. I 5 av sakene ble vedtaket helt eller delvis omgjort. Dette var en nedgang fra året før da 16 saker ble helt eller delvis omgjort.

Norske myndigheter har muligheter til å overføre utenlandske domfelte til fortsatt straffegjennomføring i hjemlandet. Dette følger av Den europeiske konvensjonen av 21.03.1983 om overføring av domfelte (overføringskonvensjonen), med tilleggsprotokoll av 18.12.1997. En oversikt over hvilke land som omfattes av konvensjonen og tilleggsprotokollen er tilgjengelig på http://conventions.coe.int/ og www.kriminalomsorgen.no. Overføringskonvensjonen er i utgangspunktet ikke begrenset til EØS-saker, men vil i praksis begrense seg til slike saker. I 2015 avgjorde UNE 16 utvisningssaker hvor klagerne var aktuelle for soningsoverføring til hjemlandet. Disse sakene har vært prioritert slik at overføring kan skje raskest mulig.

Omfanget av andre klagesaker til behandling har sunket noe i løpet av 2015, med drøyt 70 behandlede saker i løpet av fjoråret mot 80 saker i 2014. Dette vil i hovedsak være saker om varig oppholdsrett, bortvisning, tilbakekall og opphevelse av innreiseforbud. I praksis ser man også en tendens til at stadig flere tredjelandsborgere søker om tillatelse etter EØS-regelverket, i hovedsak ved å vise til at de er gift med en EØS-borger. Begrepet tredjelandsborger blir i denne sammenheng brukt om en person som ikke er borger av et land som omfattes av EØS-avtalen.

På EØS-feltet var det en sak til behandling for domstolene i mars 2015. Oslo tingrett behandlet saken som gjaldt varig oppholdsrett. Dommen er inntatt i 14-147627TVI-OTIR/O4. Tingretten trakk frem at saksøkeren ikke kunne anses å ha opparbeidet seg varig oppholdsrett verken på avledet eller selvstendig grunnlag. Staten fikk fullt medhold og dommen er rettskraftig. 

I tillegg kom det en sak opp for Oslo tingrett i september 2015 som gjaldt bortvisning, men saken ble stanset ettersom det oppsto en fortolkningstvil knyttet til EØS-regelverket. Saken ble deretter besluttet forelagt EFTA-domstolen for rådgivende uttalelse. EFTA har anslått høring i saken til slutten av april 2016.

Dermed kan tendensen på EØS-feltet fremdeles se ut til å være at mange velger å rette klagen sin til EFTAs overvåkingsorgan, ESA, i stedet for å få saken sin behandlet for norske domstoler. Dette resulterer igjen i flere henvendelser fra ESA til norske myndigheter, både med spørsmål i konkrete enkeltsaker, men også generelle henvendelser om norske myndigheters forståelse og implementering av reglene i unionsborgerdirektivet 2004/38/ EF.

Den meste omtalte henvendelsen fra ESA til norske myndigheter i 2015 var en grunngitt uttalelse knyttet til familieinnvandring. I hovedtrekk var ESA av den oppfatning at Norge ikke ivaretar EØS-borgeres rett til familieinnvandring i tilstrekkelig grad. Kritikken ble tilbakevist og imøtegått i Arbeids- og sosialdepartementets svar til ESA i oktober 2015.