Gå direkte til innhold
Startsiden Praksis Praksisrapporter Permanent oppholdstillatelse

Permanent oppholdstillatelse

2015

UNE behandlet ca. 180 saker om permanent oppholdstillatelse. I overkant 20 av disse gjaldt anmodning om omgjøring. Om lag 30 av sakene ble avgjort i sekretariatet og 150 av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet. Kun fire saker ble avgjort i nemndmøte. UNE videreførte i det vesentlige tidligere års praksis. De fleste sakene som ble behandlet gjaldt søknader om permanent oppholdstillatelse, og klagen ble tatt til følge i ca. 15 % av disse.

I søknadssakene hvor UNE opprettholdt UDIs avslag var avslagsgrunnen oftest «oppholdstidskravet», det vil si at klageren ikke hadde oppholdt seg i riket de siste tre årene med tillatelser som dannet grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Uttrykket «de siste tre årene» er tolket slik at klageren må ha hatt tillatelser som nevnt de tre siste årene forut for tidspunktet da søknaden om permanent oppholdstillatelse ble fremsatt, eventuelt i en senere treårsperiode. I den treårige «kvalifiseringsperioden» er det etter fast praksis godtatt at klageren har hatt perioder uten gyldig tillatelse (glipper) i til sammen inntil tre måneder. Når UNE ikke anså «oppholdstidskravet» som oppfylt skyldtes det enten at klageren hadde hatt under tre års oppholdstid i Norge, vært uten tillatelse i mer enn tre måneder i løpet av treårsperioden, at klageren hadde hatt tillatelser som ikke har dannet grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller at tidligere tillatelser var blitt tilbakekalt. I andre saker hvor klagen ikke ble tatt til følge, var avslagsgrunnen relativt jevnt fordelt på de andre vilkårene i utlendingsloven (utl) § 62 første ledd.

Der klagen over UDIs vedtak ble tatt til følge skyldtes det i omtrent halvparten av sakene at et vilkår var blitt oppfylt etter at saken ble sendt over til UNE. I resten av de sakene der UNE tok klagen til følge skyldtes omgjøringen av UDIs vedtak at UNE gjorde en annen vurdering av vilkårene enn UDI.

Når en søknad om permanent oppholdstillatelse avslås skal det vurderes om det er grunnlag for å gi en fornyet midlertidig oppholdstillatelse. UNE ga slik fornyet tillatelse i fem saker. Dersom et vedtak fra UNE innebærer at klageren må forlate Norge, vurderer UNE om det er grunnlag for midlertidig oppholdstillatelse etter utl § 38. UNE ga slik tillatelse i tre saker. I den ene saken fikk klageren en begrenset tillatelse etter § 38 slik at vedkommende kunne søke om annen relevant oppholdstillatelse fra Norge.

Der UNE opprettholder UDIs avslag på en søknad etter utl § 62 vurderer UNE alltid om det skal gjøres unntak etter utlendingsforskriften § 11-4. Ordlyden i § 11-4 kan indikere at bestemmelsen kun kan anvendes dersom det er vilkåret om oppholdstid som ikke er oppfylt. Men etter UNEs praksis kan bestemmelsen komme til anvendelse uavhengig av hvilket/hvilke vilkår i § 62 første ledd som ikke er oppfylt. I to saker gjorde UNE unntak i medhold av § 11-4 bokstav a (langvarig opphold). I den ene saken hadde personen hatt omtrent 15 år med tilnærmet sammenhengende tillatelser i Norge, mens det i den andre saken forelå 11 år med tillatelser. I begge sakene var det vilkåret i § 62 første ledd bokstav a som ikke var oppfylt, fordi klageren hadde oppholdt seg utenfor Norge i til sammen mer enn syv måneder de siste tre årene. I fire saker gjorde UNE unntak i medhold av § 11-4 bokstav c. I to av sakene gjaldt det barn som hadde «glipper» i sine oppholdstillatelser på mer enn tre måneder, men der en konkret vurdering av blant annet barnets beste tilsa at det ble gjort unntak fra oppholdstidsvilkåret. I de to andre sakene ble det gjort konkrete vurderinger basert på individuelle forhold.

UNE behandlet i overkant av 20 saker om bortfall av permanent oppholdstillatelse. Vedtak om bortfall fattes dersom klageren har mer enn to års sammenhengende opphold i utlandet, eller dersom det samlede utenlandsoppholdet i løpet av en fireårsperiode overstiger to år (fireårsregelen). Det er svært snevre unntaksmuligheter (forskriftens § 11-8 annet ledd). I de fleste sakene ble UDIs vedtak om bortfall opprettholdt.  I to av sakene ble UDIs vedtak omgjort fordi utlendingsmyndighetene hadde gitt manglende/feil info om fireårsregelen i vedtaket om innvilgelse av permanent oppholdstillatelse, noe som innebar brudd på forvaltningsloven § 41, jf. § 11.

Etter søknad kan det på visse vilkår gis adgang til opphold utenfor Norge i mer enn to år i sammenheng uten bortfall av den permanente oppholdstillatelsen. UNE behandlet fire slike saker, og i alle sakene ble UDIs vedtak opprettholdt.