Gå direkte til innhold

Visum-saker

2015

UNE behandlet om lag 140 klager over UDIs avslag på visum. Dette var rundt 90 saker mindre enn året før, da UNE behandlet om lag 230 klager over avslag på visum.
Flertallet av sakene ble avgjort av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet (om lag 80 prosent). De resterende sakene ble avgjort av sekretariatet.
Klagere fra Irak, Iran, Pakistan og Statsløse utgjorde de største gruppene. Felles for de fleste sakene var at formålet med reisen til Norge var å besøke familie.

Klagen ble tatt til følge i underkant av seks prosent av sakene. Dette er noe høyere enn hva som var tilfellet i 2014, hvor omgjøringsprosenten var i underkant av fire prosent (noe som igjen var en oppgang med ca. én prosent fra 2013). Avgjørelsene viser at UNE i de fleste sakene har ansett returforutsetningene for ikke å være tilfredsstillende, jf. utlendingsloven § 10 annet ledd.

Det er mange hensyn som tas ved vurderingen av om visum skal gis eller ikke. I tillegg til visumreglene som er gitt i utlendingsloven og utlendingsforskriften med forarbeider, er Norge som Schengenland forpliktet til å harmonisere sin visumpraksis med de øvrige Schengen-landene. Lovens utgangspunkt er rett til visum når samtlige grunnleggende vilkår er oppfylt, men visumutstedelse må være i samsvar med de utstedelseskriteriene som følger av Schengen-samarbeidet.

Videre kan det gjøres unntak fra retten til visum dersom nærmere oppregnede samfunnshensyn taler mot at visum gis, og i de fleste saker har spørsmålet vært om innvandringsregulerende hensyn taler mot innvilgelse av visum. Med utgangspunkt i lov og forskrift med forarbeider er det etablert en praksis for hvordan den innvandringsregulerende vurderingen skal foretas.

Grovt sett avgjøres søknader om visum gjennom en avveining av returforutsetningene (dvs. generelle og individuelle momenter som kan indikere om søkeren vil returnere ved utløpet av visumtiden) mot de velferdshensyn som gjør seg gjeldende. Velferdshensyn kan sies å være vurderingen av hvor viktig eller hvor stort behov det er for at klageren får komme til Norge.

Vurderingen av returforutsetningene baseres dels på generelle erfaringer og dels på omstendigheter knyttet til den aktuelle klageren. Det må foretas en konkret helhetsvurdering av alle søknader. Velferdshensynene er subsidiære i den forstand at om returforutsetningene anses for å være tilstrekkelig gode, er det ikke en forutsetning for å gi visum at det også foreligger velferdshensyn.

Praksis viser at UNE vekter de generelle returforutsetningene noe ulikt ut fra klagerens nasjonalitet eller regionale tilknytning. Ved vurderingen av de individuelle returforutsetningene fremgår det av UNEs vedtak at alder, sivilstatus og tilknytning til hjemlandet gjennom familie og arbeid er momenter som tillegges stor vekt i vurderingen. Andre momenter som tillegges stor vekt er blant annet økonomi, tidligere reisevirksomhet, emigrasjonshistorie i familien og om klageren tidligere har vist oppholdshensikt, ved f.eks. å ha søkt asyl eller om oppholdstillatelse.

Videre anses foreldre/barn-relasjonen å veie tyngre enn andre familierelasjoner ved vurderingen av om klagen bør tas til følge på tross av svake returforutsetninger. Besøk til kjærester anses som et relevant velferdshensyn, men vekten av dette avhenger blant annet av hvor etablert forholdet er. Ved rene turistbesøk, samt besøk til fjernere familie og forbindelser tillegges innvandringsregulerende hensyn oftere avgjørende betydning. Som utgangspunkt gis det visum til forretningsreiser, med mindre det er gitt uriktige opplysninger eller det er grunn til å tvile på besøkets formål.