Gå direkte til innhold
Startsiden Sakstyper Regler om beskyttelse (asyl) Regler om opphold på humanitært grunnlag

Regler om opphold på humanitært grunnlag

Når utlendingen ikke har et beskyttelsesbehov som gir rett til beskyttelse (asyl), skal det vurderes om oppholdstillatelse kan gis etter utlendingsloven § 38 pga sterke menneskelige hensyn eller fordi utlendingen har en særlig tilknytning til riket.

 

Utlendingsloven § 38 gir en anvisning på noen forhold som er relevante for om oppholdstillatelse skal gis på humanitært grunnlag. Hvorvidt oppholdstillatelse kan gis etter denne bestemmelsen beror på en konkret og helhetlig vurdering. Det er ikke avgjørende om en utlending vil få det bedre materielt eller få bedre livskvalitet i Norge, men mer et spørsmål om retur til hjemlandet for den enkelte er humanitært utilrådelig. En rekke omstendigheter vil være relevante i vurderingen. Det gjelder både generelle forhold i hjemlandet, som den humanitære, sikkerhetsmessige og menneskerettslige situasjonen, og personlige forhold som helse, alder, sivilstatus, mindreåriges omsorgssituasjon og hensynet til barns beste.  

Barns tilknytning til Norge skal tillegges særlig vekt i vurderingen. Flerårig opphold i Norge kan tale for en oppholdstillatelse når barnet er i skolepliktig alder.

For voksne vil oppholdstiden i påvente av endelig avgjørelse i asylsaken i utgangspunktet ikke veie særlig tungt. Heller ikke familietilknytning vil være tungtveiende ved søknad om beskyttelse (asyl), da opphold i familiegjenforening er regulert av egne bestemmelser. Det er ellers gitt egne bestemmelser som regulerer når det er adgang til å gi opphold til utlendinger som ikke har dokumentert sin identitet, og i de tilfellene der det foreligger praktiske hindringer for retur.

Etter utlendingsloven § 38 skal de hensyn som taler for at oppholdstillatelse gis avveies mot innvandringsregulerende hensyn. Det må derfor foretas konkrete individuelle vurderinger. Hensynet til likebehandling, forutsigbarhet og hvilken betydning et vedtak kan få for andre saker og antall søknader om opphold i fremtiden kan derfor tillegges vekt. Hvorvidt en avgjørelse i en enkeltsak vil medføre at et større antall likeartede tilfeller også bør gis oppholdstillatelse, eller det er påregnelig at det vil medføre en økning i innvandringen til Norge, er å regne som innvandringsregulerende hensyn. Vesentlige endringer i omfanget av innvandringen til Norge vil være et politisk spørsmål som bør behandles i Storting og regjering, og i utgangspunktet ikke gjennom utlendingsforvaltningens avgjørelser av enkeltsaker.

Sist oppdatert 07.05.2012