Gå direkte til innhold
Startsiden Sakstyper Regler om å bli norsk statsborger

Regler om å bli norsk statsborger

Her får du en kort oversikt over regelverket.

På UDIs nettsider kan du lese mer om hvordan du søker om norsk statsborgerskap.

Statsborgerskap innebærer et rettslig bånd mellom en person og en stat og består av en rekke rettigheter og plikter. Statsborgerloven inneholder regler om å bli norsk statsborger, og regler om tap av norsk statsborgerskap. Hvilke rettigheter og plikter som følger av å ha norsk statsborgerskap, er regulert av andre lover og regelverk.

Hvordan man blir norsk statsborger

Man kan bli norsk statsborger ved fødsel og adopsjon. Dette er nærmere regulert i statsborgerloven kapittel 2. Man kan også søke om å bli norsk statsborger. Dette er nærmere regulert i statsborgerloven kapittel 3. Nordiske statsborgere kan sende melding om norsk statsborgerskap, i stedet for å søke. Dette er nærmere regulert i statsborgerloven kapittel 4.

Å søke om norsk statsborgerskap
Hovedregelen for å bli norsk statsborger etter søknad fremgår av statsborgerloven § 7 første ledd. Utfyllende regler er gitt i statsborgerforskriften. Alle som fyller lovens vilkår har rett til norsk statsborgerskap, bortsett fra når hensynet til Norges sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn taler mot norsk statsborgerskap.

Følgende vilkår må være oppfylt:

• Søkeren må ha klarlagt sin identitet.

• Søkeren må ha fylt 12 år.

• Søkeren bo i Norge, og ha til hensikt å bli boende i Norge etter vedtaket.

• Søkeren må fylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse.

• Søkeren må ha oppholdt seg i Norge i til sammen syv år, i løpet av de siste ti årene. For at oppholdet i Norge skal regnes som oppholdstid, må man normalt ha hatt oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Unntakene står i statsborgerloven § 7 tredje ledd. Perioder hvor man har søkt om oppholdstillatelse mens man er i Norge, og søknaden har blitt innvilget, regnes oppholdstiden fra den datoen søknaden ble registrert.

• Søkere mellom 18 og 55 år må gjennomføre opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det er ulike måter å oppfylle dette kravet på.

• Hvis søkeren har blitt straffedømt, har fått bøter av politiet eller er under etterforskning, må personen vente lenger på å bli norsk statsborger. Dette kalles «karenstid». Vilkåret er regulert av statsborgerloven § 9.

• Etter statsborgerloven kan man ikke ha andre statsborgerskap når man blir norsk statsborger. Søkeren kan bli løst fra sitt tidligere statsborgerskap før søknaden om norsk statsborgerskap innvilges. Dette kalles forutgående løsning. Noen lands lovgivning tillater likevel kun å løse noen fra statsborgerskapet etter at personen har blitt statsborger av et annet land. Søkeren må da dokumentere at man er løst fra sitt tidligere statsborger innen ett år etter at man ble norsk statsborger. Dette kalles etterfølgende løsning.

Unntak fra hovedregelen
I statsborgerloven § 11 til § 18 er det gjort unntak for enkelte grupper av søkere. I første rekke er det gjort unntak fra vilkåret om samlet oppholdstid:

• For ektefelle, registrert partner eller samboer til norsk borger, må oppholdstid i Norge til sammen utgjøre tre år i løpet av de siste ti årene. I tillegg må oppholdstiden i Norge, og tiden som gift med norsk borger, til sammen utgjøre minst syv år.

• For barn over to år på søknadstidspunktet som søker om norsk statsborgerskap som biperson, er det normalt krav om oppholdstillatelser i Norge av minst ett års varighet i løpet av de siste to årene. At barn søker som biperson vil si at mor eller far er norsk borger, eller samtidig blir norsk borger.

• Det er også unntak for enkelte andre grupper av søkere, for eksempel statsløse og personer som ankom Norge før fylte 18 år.

Hvis man har søkt om å bli norsk statsborger, og det er særlig sterke grunner i saken, kan det etter statsborgerloven § 19 gjøres unntak fra vilkårene. Det skal likevel mye til før det gjøres unntak etter denne bestemmelsen.

Tap av norsk statsborgerskap
Hvordan man kan tape sitt norske statsborgerskap, er regulert av statsborgeloven kapittel 5. Det kan skje dersom man blir statsborger av et annet land, ikke har bodd i Norge på lang tid, eller hvis man søker om det.

Utlendingsmyndighetene kan også tilbakekalle norsk statsborgerskap, for eksempel når vilkåret om å bli løst fra et annet statsborgerskap ikke er oppfylt. Norsk statsborgerskap kan også tilbakekalles hvis søkeren bevisst har gitt uriktige opplysninger, eller har tiet om forhold av vesentlig betydning for vedtaket.

Oppdatert 18.06.2015